Lørdag fortalte BT historien om søskenparet Janne Mai og Ronny Lothe Eliassen, som ble utsatt for grov omsorgssvikt i oppveksten.

Kristin Whitehouse var Jannes bestevenninne gjennom hele oppveksten. Hun så venninnen vokse opp under svært vanskelige forhold.

I år 2000 kollapset Eliassen. Hun havnet på en avdeling for unge funksjonshemmede på Midtbygda sjukeheim.

De siste 13 årene har kun to mennesker besøkt Janne Mai Lothe Eliassen. Bestevenninen er en av dem. Hun sier responsen etter at saken sto på trykk har vært overveldende.

— Jeg har fått rundt hundre henvendelser fra kjente og ukjente. Alle henvendelsene har vært positive, og alle mener det er bra at denne historien blir fortalt, sier Whitehouse.

I tykt og tynt

Mange er blitt grepet av vennskapshistorien mellom Janne og Kristin. De møtte hverandre utenfor blokken i Vadmyra i 1981. Siden har de holdt sammen.

«Alle skulle hatt en Kristin», skriver en leser på Facebook. Mange har rost henne både på Twitter og ikke minst på Whitehouses private Facebook-side.

— Jeg føler jo at noe av rosen er ufortjent. Jeg kunne ønske jeg kunne stille opp mer. Jeg gjorde det alle ville gjort for noen de er så glad i som jeg er i Janne, sier Whitehouse.

Som voksen har hun tenkt mye på at hun som barn gjorde det Janne ba henne om: Hun holdt på hemmelighetene Janne fortalte om rus og overgrep.

— Jeg har hatt mye dårlig samvittighet, sier hun i dag.

Whitehouse legger ikke skjul på at det ble mange tårer både før og etter publisering. Likevel er hun ikke i tvil om at det var riktig å bidra til at historien ble belyst.

16:9
Rune Sævig

— Jeg håper at Janne og Ronny får et så bra liv som de kan i fremtiden. Det er mitt største håp, sier hun.

Tungt og nødvendig

Dagmar Løndal er kusinen til Jannes mor, og den eneste av Jannes slektninger som har fulgt henne frem til i dag.

Hun syns prosessen med å stå frem var tung, men nødvendig.

— Jeg har båret dette inni meg så lenge. Det føles godt at ting nå er kommet frem i lyset, sier Løndal.

Hun forteller at hun har fått flere telefoner fra familier og venner som er rystet over historien.

Selv fikk Løndal mange overraskelser etter hvert som hun ble kjent med realitetene i saken.

Jakten på svar

— Jeg visste at de hadde hatt en forferdelig vond oppvekst, men jeg kjente ikke detaljene. Jeg har fått mange sjokk underveis. Det ante meg ikke at det var så hakkenes gale som dette her, sier Løndal.

- Hva tenker du på da?

— Det at så mange meldte fra men at lite skjedde, har gjort meg fortvilet og sint. Jeg var ikke klar over at så mange visste hvor ille det sto til.

- Hva håper du dette skal føre til?

— Mitt håp hele veien har vært at Janne og Ronny skal få svar på hva det var som gikk galt. Jeg frykter at det kan være andre barn som vokste opp i Loddefjord som har opplevd lignende ting. Jeg håper dette bidrar til at ingen barn opplever det samme sviket i fremtiden, sier Løndal.

Les den rystende historien: