• Du lever ikke året ut, var beskjeden jeg fikk, sier blodkreftpasient Jan Helge Johanessen. Nå setter han sin lit til ny kreftmedisin fra Bergen.

Den pensjonerte gymlæreren fra Lørenskog utenfor Oslo er blant de aller første som får teste ut en kreftmedisin utviklet av bergenske BerGenBio.

— En milepæl

— Utprøvingen er en milepæl for alle involverte, forteller Bjørn Tore Gjertsen, som er overlege ved klinisk forskningspost ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen.

— Dette forsøket er unikt på flere måter. Meg bekjent er det første gang at vi i Norge gir pasienter tabletter mot kreft, som et norsk selskap står bak, sier Gjertsen og fortsetter:

— Ganske enestående er det også at vi i det hele tatt gjennomfører et såkalt fase I-prosjekt på kreft i Norge. Slike er det ikke flere av årlig, enn at vi faktisk kan telle dem på en hånd.

Oppkalt etter eldstesønnen

BGB324 heter medisinen. Det er det første preparatet fra BerGenBio som har begynt på den lange veien mot markedet.

Meg bekjent er det første gang at vi i Norge gir pasienter tabletter mot kreft, som et norsk selskap står bak

Navnet på legemiddelet er ikke tilfeldig. BGB er forkortelsen for nettopp BerGenBio. 324 er fødselsdatoen til UiB-professor James Lorens' eldste sønn (24. mars).

Lorens var den første i verden som påviste at kreftceller med Axl-enzymer opptrer mer aggressivt og blir motstandsdyktig mot behandling. Med utgangspunktet i denne kunnskapen utvikler BerGenBio medisiner som hemmer Axl-virkningen.

Snikende sykdom

For Jan Helge Johanessen kom blodkreften snikende.

— Det begynte for to-tre år siden. Jeg kjente meg kraftløs og fikk påvist mangel på B-vitaminer. Men virkningen uteble, og i januar i fjor fikk jeg beskjed om at jeg var i ferd med å utvikle leukemi, forteller han.

I februar i fjor startet han cellegiftbehandling. - Legene ved Ahus var klar på at sykdommen er alvorlig. Du lever ikke året ut, var beskjeden jeg fikk.

Ganske snart viste det seg at cellegiften gjorde større skade enn nytte. I august ble behandlingen avsluttet. En av legene ved Ahus hadde hørt om forsøket som skulle gjøres i Bergen og koblet Johanessen med forskerne her. I oktober fikk han første pille med BGB324.

I høst reiste han ukentlig til Bergen for piller og tester og er imponert over fagfolkene på forskningsposten.

Pekepinn

- Når vet dere om BGB324 virker som ventet?

— For min del er kanskje ikke virkningen så god som vi håpte. Jeg er ikke blitt dårligere etter at behandlingen startet, men heller ikke særlig bedre. Problemet er å holde opp blodprosenten, sier Johanessen og kikker opp på posen med donorblod som langsomt siver inn i årene hans.

Bjørn Tore Gjertsen supplerer:

— Totalt skal 50 pasienter i Norge, Tyskland og USA prøve ut medisinen i denne fasen. Først når alle de har fått behandling, kan vi få en pekepinn på om BGB324 er verdt å gå videre med.

Så sier han henvendt til Johanessen:

— Når det gjelder deg vil vi holde deg her i Bergen mens vi overvåker blodet ditt noen dager. I neste runde har vi satt sammen en ny kombinasjon av BGB324 og et annet preparat. Den kuren vil kanskje gjøre deg sykere en periode, men vi håper den deretter kan gi deg gode måneder.

Johanessen lider av myelodysplasti, en svikt av beinmargen som også kalles ulmende blodkreft. Dessuten har han fått påvist mye AXL-enzymer på kreftcellene, som er et av kriteriene for å sette i gang med BGB324.

- Meningsfulle jobber

— Hvorfor synes du det er viktig at norske sykehus gjør fase 1-tester?

Spørsmålet går til Bjørn Tore Gjertsen:

— Å få delta i tidlig utprøving av legemidler gir et større tilbud til våre pasienter. Så lenge utvikling av nye medisiner bare skjer i legemiddelgigantene utenlands, vil stort sett all utprøving også skje ved utenlandske sykehus, svarer han.

— Vi ønsker jo at Norge skal bidra. Medisinsk industri kan dessuten gi meningsfulle arbeidsplasser knyttet opp mot forskning. Men da må slik virksomhet stimuleres.

- Hvordan da?

— Mitt inntrykk er at investeringsmidlene som er tilgjengelige for all bioteknologi i Norge tilsvarer budsjettet til ett lite vellykket bioselskap i California. Det er for lite risikovillig kapital på feltet, rett og slett. Kanskje staten, investorer, universitet og helsevesen sammen må finne ut hvordan medisinsk industri kan fungere for fellesskapets beste, sier Gjertsen.