Avsparket for denne ukens internasjonale arrangementer gikk allerede på fredag. Da viste Abo Adonaba, Isak og Rune hvordan bare fire trommer og en enkel liten fløyte kan fylle hele Sandslihallen med rytmer og musikk.

Over 600 elever klappet i takt med de fremmede lydene fra Vest-Afrika. Ghanesiske Abo danset barføtt så de lange svarte flettene hans fløy gjennom luften og hele kroppen ristet.

Flere småjenter tok av seg gummistøvlene sine og trommet begeistret med på fottøyet, og en og annen skulder og rygg måtte også gjøre nytte som underlag for spontane trommestikker. Også noen av de eldste og kuleste 10.-klassingene prøvde seg med et forsiktig dansetrinn.

– Det er viktig at vi i Norge ser ut i verden, sier rektor Omar Mekki og lærer elevene å si «jambo» eller «hei» på swahili.

Den dansende visitten fra Ghana var den aller første begynnelsen på skolens internasjonale uke. I dag starter arrangementet for alvor, med humanitær arbeidsdag for ungdomsskoleelevene og med åpent hus og besøk av musikerne Ole Hamre og Gabriel Fliflet på barneskolen. I løpet av fem dager skal elevene lære om internasjonale tema, gå på tromme— og dansekurs og samle inn penger til en barneby og skole i Arusha, Tanzania.

– Barn er opptatt av barn

Mange elever har allerede jobbet lenge for den internasjonale uken. Noen har dyrket frem egne grønnsaker, andre har laget såpe eller skal tilby barnepass – alt til inntekt for SOS-barnebyer.

I 7. klasse går det seks elever som er sterkt engasjert i den internasjonale uken. På foreldrearrangementet i kveld skal Andreas, Anniken, Kine, Anja, Rebekka og Agatha fortelle litt om Tanzania og hvordan det er i barnebyen der. Faktaene har de måttet finne selv, og 12-åringene er ganske sjokkerte over alt de har funnet ut.

– Det er så mye vi ikke har visst, og det er så utrolig at vi blir litt skremt, forklarer Andreas og siterer statistikk om barnedødelighet og foreldreløse. Høye tall hele veien.

Med på avsparket før helgen var også Svein Erik Rastad, SOS Barnebyers fylkesleder for de frivillige i Hordaland.

– At barn og unge engasjerer seg så sterkt og direkte for barn i andre land, betyr alt, sier han.

– Barn er opptatt av barns vilkår, og viser ofte en dyp innsikt. Dette skjønner de, sier fylkeslederen, og er aldri så lite stolt over at Hordaland er det fylket der skolene er aller flinkest til å støtte barnebyene.

– Hvis bare alle kunne dele

Nå gleder 7.-klassingene seg til å selge lodd til kakelotteri og samle inn penger på andre måter, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

– Hver trenger ikke så mye. Hvis vi hadde delt likt, så kunne alle overlevd. Dessuten er det gøy å være med og vite at det hjelper, sier Kine og Anja i munnen på hverandre.

Skranevatnet skole skal støtte barnebyen og skolen i Arusha i tre år fremover. I september 2006 skal to elever og to lærere reise til Arusha og se hvordan det er i barnebyen. Hvordan de to elevene velges ut, skal lærerne og elevrådet bestemme sammen.

– Tenk om! Å, så gøy det hadde vært, drømmer de seks 7.-klassingene som allerede vet mye om hvordan det er å bo i barneby i Tanzania.

HILSEN FRA AFRIKA: Ghanesiske Abo Adonaba trommet og danset for Skranevatnet skole så hele Sandslihallen ristet. FOTO: ARNE NILSEN