NINA SKRÅMESTØ NESHEIM

TORE-ANDRÉ BAARDSEN

Det viser de foreløpige resultatene av et prøveprosjekt ved flere skoler i Norge.

— Elevene er begeistret når deres meninger blir tatt alvorlig. Siden det ikke finnes noen fasit for påstandene vi drøfter, kan vi i fellesskap komme frem til gode sannheter, sier lærer Nina Øyan ved Lillesand ungdomsskole. Hun har lest en tekst som elevene tenker gjennom og drøfter. Påstandene og spørsmålene er mange når niendeklassingene drøfter identitet og personlighet. Alle får muligheten til å si sin mening eller stille spørsmål. «Hva er årsaken til at deler av kroppen sovner?» undrer en elev. «Jeg er den personligheten min gjør meg til», sier en annen.

Identitet, livet etter døden

Filosofi er på vei inn i både barnehage og skole - i rammeplanen for barnehagen, som innslag i alle fag i grunnskolen, som et hovedområde i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (krl), og som deler av fag og valgfag i videregående skole.

— Ungdom som er vant til å drøfte saker fra ulike ståsted, lærer seg å stole på egen dømmekraft. sier Øystein Sjaastad, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Lillesand ungdomsskole er en av flere grunnskoler i landet som har vært med i utdanningsdirektoratets prosjekt «Filosofi i skolen».

— Utgangspunktet er ikke at elevene først og fremst skal lære filosofihistorie. De skal læres opp i en filosofisk samtaleform og tenkemåte som gjør det mulig å filosofere sammen, sier førstelektor Beate Børresen ved Høgskolen i Oslo og leder for prosjektet.

Det handler om tanker rundt temaer som identitet, rettferdighet, bedrag, vennskap, universets uendelighet, livet etter døden.

— Det er utrolig morsomt med eksistensielle spørsmål. De hjelper oss til å forstå samfunnet, kulturen vår og ikke minst oss selv. Filosofi er på en måte jakten på visdom, sier Øyvind Olsholt i Barne- og ungdomsfilosofene. Han er magister i filosofi og har lang erfaring når det gjelder filosofiske samtaler med barn og ungdom.

Bevisst på hva de sier

Lærer Nina Øyan har så positive erfaringer med filosofi og filosofisk samtale med elever at hun har valgt å fortsette etter at prosjektet er avsluttet.

— Tilbakemeldingene fra elevene er udelt positive. Jeg har også lagt merke til at elever som jobber jevnlig med denne samtaleformen, utvikler en evne til å gå i dybden på problemstillinger, og de blir mer bevisste på hva de sier og hvorfor de sier det, sier Øyan.

  • Filosofi hjelper elevene til å utvikle evne til å tenke selvstendig og kritisk. I alle læreplanene står det at elever skal diskutere, samtale og drøfte. Det trengs en bevisstgjøring i skolen i forhold til de muligheter som ligger i disse begrepene, sier Beate Børresen.

Hun har jobbet med store og små filosofiprosjekter siden 2000 og har flest positive erfaringer, men også noen problematiske:

— Filosofi er tregt og går sakte. «Hvorfor kan ikke du bare si svaret!» «Hvorfor skal vi snakke om ting som vi ikke vet et sikkert svar på?» er reaksjoner vi har møtt. Noen synes også det virker unyttig, siden man ikke alltid ser umiddelbare resultater.

Fædrelandsvennen/Bergens Tidende

UNDRER MEG PÅ ...: 15-åringene Torbjørn Nyberg og Hanne Visdal har mange tanker om identitet og personlighet. Torbjørn undrer seg over hvordan enkelte deler av kroppen kan sovne, mens resten av kroppen er våken.
Tore-André Baardsen