Norske smørere har lenge gått for å være de beste i verden. Men under OL i Torino har smørerne måtte tåle sterk kritikk.

Siden 1988 har Paul Aunaas jobbet hos Swix, som er verdensledende på produksjon av skismøring. Han er omtalt som «preppeguru», «smøremester» og «smørefantom», og i vinter har han lært turgåere fra Vestlandet hvordan de kan få bedre utbytte av skiturene – og dermed unngå tabbene fra de italienske alpene.

– Vi har sett ved flere anledninger at kompetansen blant de norske smørerne er veldig bra, men man må hele tiden gjøre vanskelige veivalg underveis, sier han.

– Men hvordan kan folk som har jobbet med smøring hele livet bomme så grovt?

– Ut fra det jeg har lest i avisene, gjorde de en feil når de valgte klisterbasert på værmeldinger om at det skulle slutte å snø. Men det viser hvor mange taktiske og metodiske vurderinger de hele tiden må gjøre, sier Aunaas.

– Har Norge de beste smørerne i verden?

– Ja.

Det enkle er ofte det beste....

Aunaas mener skismøring for folk flest handler om å finne ut hvilke grunnleggende ting man bør ha kontroll på. Glem snøtemperatur og luftfuktighet. Det holder å se på termometeret utenfor kjøkkenvinduet. Bare husk å sjekke om det er kommet nysnø eller om den har ligget en stund.

– Ikke bland inn ting som du hører fra toppidrettsnivå om strukturen i skiene og dyrvoks og slike ting. Finn enkle arbeidsmetoder, kjøp fire typer tørrvoks og tre typer klister. Det holder lenge, sier han.

– Hvor mye har riktig smøring å si for folk som skal på søndagstur?

– Det er hele forutsetningen for at man får skapt den gode følelsen som man jakter etter, sier han.

Smørefri glede

Har du et par gamle smørefrie ski stående hjemme, og føler at alt snakket om tørrvoks, grunnvoks og festevoks går over hodet på deg, så har du likevel ingen unnskyldning til å holde deg innendørs i vinterferien.

– Hvis man bor i et område hvor det er litt utfordringer med nullføre og ulike forhold på forskjellige høyder, så er smørefrie ski et godt alternativ, sier «smørefantomet».

Slike forhold er langt fra ukjent på Vestlandet. Men også disse skiene bør behandles.

– Mønsteret må rengjøres jevnlig for å få skikkelig feste. Ved å legge på glivoks får man bedre gli, og man unngår at skiene kladder, sier Aunaas, som tror mange kvir seg for å gå på smørefrie ski på grunn av en noe dårligere gli, samt at slike ski lager en liten ulelyd.

I Norge er vi i en særstilling når det gjelder kunnskapsnivået om skismøring.

– Kulturelt sett er skigåing såpass inngrodd i befolkningen at vi har både kunnskap og stort engasjement rundt dette å behandle eller preparere ski, sier Aunaas.

Skien som helhet

Tilbake i Torino kan man høre både skiskyttere og langrennsløpere klage over at skiene ikke er helt optimale, og at da er det ikke mulig å vinne.

Hva er det som er feil når man hører dette? Er det noe med denne strukturen? Er skiene ganske gode, bare ikke supergode? Eller er det bare løperen selv som leiter etter en unnskyldning?

Paul Aunaas har følgende forklaring:

– Det som er viktig, er å se skien i sammenheng med løperen som en helhet. Det er ikke belegget, beleggets kvalitet, skiens oppbygning, spennkurven eller strukturen hver for seg som avgjør. Det er helheten, og ofte kan vi ikke forklare hvorfor et skipar er så godt.

– Og, legger han til:

– Ikke minst handler det om hvordan løperen selv greier å utnytte det skiparet han har fått utlevert.

JAN M.LILLEBØ