LOTTE SCHØNFELDER

«Du grønne, glitrende tre, goddag ...»

Det kunne vi si allerede i november. Men det vi sier når det første grønne og glitrende dukker opp, er at julen begynner tidligere og tidligere. Ikke alle ser så gjerne Bergens første påminnelse om verdens største fødselsdagsfeiringen.

Da juletrær begynte å komme inn i norske hjem på 1800-tallet, var det en gammel mann som sammenliknet dansen rundt treet med dansen rundt gullkalven. Kanskje en ikke så ueffen sammenlikning i våre dager ...

«På låven sitter nissen ...» Han sitter sannelig ikke bare på låven, han sitter både her og der i sine forskjellige utgaver. Årets nissemote er mer av den gammeldagse sorten igjen, men vi har også santa-varianten i gildt malt blikkutgave og hybriden 'nisse med englevinger'. Ingenting å si på fantasien hos verdens nissedesignere.

«Jeg er så glaha hver julekveld ...» For en del av våre medmennesker er ikke dette en gledens dag. Men i det minste er det i år færre dager å føle seg ensom i. Titusener av butikkansatte er glad for at det er over. For denne gang. Nå gjenstår bare vareopptellingen før hverdagen blir normal igjen. Julen går under i et kjøperas — en fødselsdag skal feires med gaver til alle andre enn fødselsdagsbarnet.

«... I tre stjernemenn ...» De kom med gaver til barnet den gangen. Gull, røkelse og myrra som ordboken forteller er velluktende balsam, og under noen trær i aften ligger nok både gull og vellukt mens kongerøkelsen sender sin sesongduft ut i stuene. Er det kanskje myrra et halmesel bærer i krukken på ryggen? Men en av kongene har glemt kronen sin på en benk i Bergen sentrum.

«da lyste stjernen som en sol ...» Bergens største Betlehemsstjerne lyser på Brannstasjonen. Avleggere lyser i vinduer og juletretopper over det ganske land - den skal skinne, for den skal minne ..., heter det i julesangen. Tenker vi over hva vi synger?

«... for da ble Jeesus født ...» Det var dette Jesusbarnet, da. Er det forsvunnet underveis? Vi har snodd oss mellom allehånde nisser, vi har sett engler som daler ned i mangt slags skjul, vi har stirret betatt på glitrende kuler og kranser og krummelurer. Men skulle det ikke være et barn et sted her? Et som fikk sin fødselsdag vedtatt for omtrent 1700 år siden, vel 300 år etter det ble født. Og jo, vi finner krybben. Endatil flere krybber når vi ser godt etter. De er begynt å komme mer og mer til oss her i nissenord. Er det også håp om at flere finner den. «Fred over jorden, menneske fryd deg: Oss er en evig frelser født.»