Førsteamanuensis Torstein Solhøy ved Zoologisk Institutt ved Universitetet i Bergen leder et femårig forskningsprogram på iberiaskogsnegl i Bergen og på Stord. Med seg på prosjektet har han hovedfagsstudentene Imme Dirks fra Gøttingen i Tyskland og Trude Tomasgård fra Sogndal. De er i gang i det første prosjektåret. I sommer holder de på to steder i Åsane — i Morvik og i Hesthaugvegen - og to steder i Leirvik på Stord. En gang hver uke tar de prøver fra feltene. Solhøy forteller:

Overlever bedre

— Vi registrerer hvor mange snegler det er på de enkelte områdene, på linjer som hver er 5 meter lange og 40 cm brede. Områdene er fulgt helt fra de første sneglene ble klekket i vår. Ved feltundersøkelsene skaffer vi oss oversikt over tettheten av snegler og hvordan tilveksten er. På denne tiden av året begynner de å pare seg.

Hvorvidt de parer seg med svartsneglen, er et interessant spørsmål som vi håper å få svar på. Det er nemlig en måte svartsneglen blir utkonkurrert på, sier Solhøy.

— Det ser ut til at nykommeren brunsnegl har bedre evne til overlevelse enn de andre nakensneglene (snegler uten hus) vi har i Norge. Hvorfor de brune har færre fiender enn sine slektninger, vet vi ikke. Kanskje kan det skyldes at det slibrige slimet gjør brunsneglen mindre attraktiv enn de andre nakensneglene. Predatorer (dyr som jakter på mindre dyr for å leve av dem) på snegl er blant annet pinnsvin, rotter, rovbiller, fugler og visse arter skallsnegl. Sistnevnte kategori spiser eggene fra brunsneglen, sier Solhøy.

Liker georginer

— Gjennom prosjektet kartlegger vi svingningene i bestanden. Vi vil gjerne vite mer om brunsneglens matvalg. Fra før vet vi at de gjerne spiser litt eldre syre og stammene på og frøene til jordnøttplanten. I hagene foretrekker de planter med høyt næringsinnhold og lite kjemiske planteforsvarsstoffer. Det gjelder fløyelsblomst, stemorsblomst, petunia, georginer og en del liljevekster, sier Solhøy.

— Har du gode råd til hageeiere som vil bli kvitt den brune eklingen?

— Gjennom aviser - ikke minst Bysidene i BT - har det florert med kjerringråd mot brunsnegl. Mange av dem er gode. Vi skulle gjerne ha forsket mer på dette og. Men dessverre har vi fått avslag på søknader om midler til slik forskning. Å forske på metoder for å bli kvitt den brune plageånden ý særlig ved biologisk bekjempelse - burde bli prioritert. Jeg er sikker på at jeg har mange hageeiere med meg i den vurderingen, sier Solhøy.

Gode råd

Han henviser til Planteforsk sine hjemmesider på Internett der det gis en del gode råd om bekjempelse av brunsnegl.

Trude Tomasgård forteller at ett av eksperimentene de holder på med er at de undersøker om brunsneglene foretrekker friskt plantemateriale eller materiale som er i nedbrytingsfasen. - Det er kjent at skogsnegl generelt spiser planter i nedbrytingsfasen. Dersom brunsneglen foretrekker friskt materiale, har vi funnet en forskjell som kan være viktig å ha med seg i videre forskning, sier hun.