I 2008 ble det opprettet sambruksfelt på rundt 3,4 km avkollektivfeltet på Flyplassvegen i Bergen. Ifølge Statens vegvesen har andelenbiler med minst to personer økt fra 13 til rundt 23 prosent. Strekningen har tokjørefelt, og det ene feltet er reservert kollektivtrafikk og personbiler medminst en passasjer.

Så langt har undersøkelser ikke påvist at fremkommelighetenfor den øvrige trafikken er bedret. Derimot viser undersøkelserMiljøpartiet de Grønne har gjort at sambruksfeltene misbrukes en del.

Statens vegvesen i Hordaland planlegger et prosjekt for åmer systematisk å legge til rette for kompiskjøring i hele Bergen. I enspørreundersøkelse Transportøkonomisk Institutt (TØI) utførte blant 800arbeidstakere i Lysaker/Fornebu-området i Oslo i 2010, oppga 32 prosent at dekunne tenke seg å delta i en samkjøringsordning (Christiansen og Nenseth 2010),mens 44 prosent var usikker på om de ville delta. Av de som oppgav at de kunnetenke seg å delta i ordningen, oppgav 62 prosent at de ønsket å være passasjeri bil, 38 prosent ville kjøre selv.

- ** Helt nødvendig**

Kollega Laila Stokkevåg plukker opp Christel på Flesland. Avtalen ble gjort kvelden før. Da sjekket Christel på nettet hvem av brukerne i samkjøringsprosjektet hun kunne sitte på med til og fra jobb, og la inn en bestilling.

- Jeg ble varslet ti minutter før jeg ble plukket opp om at bilen var underveis. Nå i ettermiddag har jeg avtalt med Laila på telefon, forteller Øen.

Det siste året har hun tilhørt en gruppe superbrukere på ni bedrifter i Kokstad/Sandsli-området som tester ut samkjøring i liten skala, før dette blir et stort prosjekt som omfatter hele Bergen. Christel er en begeistret bruker.

- Selv med så få brukere, er det mulig å finne en ny match nesten hver dag, og det trenger ikke å være den sammen personen. Kjører du selv må du heller ikke forplikte deg til å ta samme passasjer med tilbake, sier hun.

Arild Eggen ved Statens vegvesen mener samkjøring er helt nødvendig om man skal kunne klare å ta unna den voldsomme økningen i reisebehov som Bergen vil se de neste 20 årene.

- Vi forventer en trafikkøkning på 40 prosent, mye av denne kan tas gjennom flere kollektivreiser og mer sykling, men fortsatt står det igjen en betydelig andel som må transporteres og som ikke kan reise kollektivt.

Mindre forurensning

Det er et stort uutnyttet potensial i de mange privatbilene som kjøres til og fra jobb. I dag sitter det i gjennomsnitt 1,15 personer i hver bil i rushtrafikken. Øker andelen til 1,40 reduseres rushtrafikken med nærmere ti prosent. Reduksjonen i utslippene, dersom belegget på alle bilturer i hele landet øker tilsvarende, er formidabel:

  • 468.000 tonn CO2
  • 997.800 kg NOx
  • 55.800 kg PM10 (svevestøv) Prosjektet Spontan Samkjøring skal kombinere samkjøring med sanntidsinformasjon om buss og taxi.

Da kan den som skal reise sende ut en forespørsel om tur mellom to steder, og bli varslet om hva som kommer først på holdeplassen, en privatbil, en buss, eller en drosje, forklarer Eggen.

- Tenk på de på Statoil som i dag venter på en forblåst bussholdeplass med vannrett regn, og ikke aner når bussen kommer. De kan i fremtiden sitte på kontoret i stedet og få informasjonen om når buss, taxi eller samkjøring kommer.

Skepsis hos fylkeskommunen

Verken Bergen kommune eller Hordaland fylkeskommune har så langt støttet prosjektet økonomisk.

«Spontan samkøyring kan redusera bilbruken, men kan også redusera talet på kollektivreisande med buss og bane», skrev fylkesrådmannen i sin saksutredning til søknaden. Han vil heller bygge ut Bybanen og busstilbudet. Eggen mener dette ikke er nok for å holde tritt med trafikkveksten. Bedre utnyttelse av personbilene må også til.

- Det som er problemet i dag er at rushet tar knekken på kollektivtrafikkens budsjett. Da kreves dobbelt materiell, samtidig som billettprisen er lavest. Denne rushtrafikken koster kollektivselskapene dyrt. Om du kan få samkjøringen til å ta trafikktoppen i stedet, kan tilskuddet du da får frigjort brukes til å gi bedre tilbud over døgnet, og bedre tilbud på tvers av innfartsårene.

Fylkesrådmannen mener erfaringen viser at slikt nybrottsarbeid blir dyrere og tar lengre tid enn det man opprinnelig har tenkt seg. Eggen mener 2014 er realistisk og at 40 millioner kroner til utvikling er tilstrekkelig.

- I løpet av de fire årene som er gått siden vi la de aller første planene, har 90 prosent kjøpt smarttelefon. Smarttelefon er redskapet vi bruker i samkjøringen, og smarttelefonen blir billetten i det fremtidige kollektivsystemet. Det kommer også her. Her har fylkeskommunen og Bergen kommune en enestående mulighet til å ligge i front. ndre byer vi har kontakt med misunner oss denne muligheten, sier Eggen.

Gulrot og pisk

Legges det til rette for kompiskjøring ved bruk av gulrot ogpisk, reduseres andelen bilister som kjører alene til jobben kraftig. INottingham i England ble det lagt til rette for samkjøring. De 25 størstearbeidsplassene deltok. Andelen som kjørte alene til jobben ble redusert fra71,3 prosent i 1998 til 49,3 prosent i 2003.

I Nederland har regjeringen utviklet er lovverk for å økeandelen som samkjøre. Billigere, eller gratis parkering for dem som samkjørerer et av virkemidlene som er tatt i bruk. I enkelte bedrifter ligger nåsamkjøringsandelen på 30 prosent.

Ved det Nederlandske parlamentet koster det over 7000 kronerper år å parkere for alenekjørere, mens samkjørere parkerer gratis. Det er nåbare 6 prosent som kjører alene til jobben.

I USA har det i mange år vært ordninger rundt storbyene derde med passasjer i bilen, har kunne bruke egne kjørefelt. Ordningen har medførtat andel biler med passasjer har økt vesentlig, men resultatene her er ikkeuten videre overførbare fordi kollektivtilbudet rundt amerikanske byer ervesentlig dårligere enn det vi ser i Europa .

Hva mener du om kompiskjøring?