Jostein Myklebust er i ekstase. Han kom nemlig over de stiligste 17. mai-gardiner her forleden.

— De måtte jeg bare ha, og det beste var at de var sterkt nedsatt i pris, sier Myklebust og viser vei til soverommet som allerede er smykket i rødt, hvitt og blått.

Ikke bare gardinene, nei. Gjennom flere år har Myklebust kledd dyner og puter i flaggets farger før nasjonaldagen. Og det med den selvfølgeligste mine.

— Her i huset begynner vi feiringen 8. mai, og festen er ikke over før 7. juni, sier Myklebust med et stort smil. Legger for ordens skyld til at sengetøyet ikke er på hele den perioden, «selv om det ideelt sett burde være det».

I familien Myklebusts stue har far en egen 17. mai-skuff. Med sløyfer, hvite hansker, medaljer, 17. mai-t-skjorte, flagg og litt til.

— Det eneste jeg mangler, er et skikkelig syttendemaislips. Jeg har ett som jeg bruker til nød, men det er for mye rødt i det, sier han og henter flosshatten.

Nystemten i ett kjør

Klump-i-halsen-opplevelsene blir det mange av for 17. maikomitémedlem Myklebust i morgen. Klokken halv syv står han nystriglet i Dræggen med flosshatt og en sløyfe like lang som han selv. Siden går det slag i slag.

— Før klokken ett har vi sunget Nystemten fem ganger.

Vi lurer jo litt på hvorfor den høye, mørke karen bare gjøre litt ekstra ut av dagen og er så glad i den.

— Jeg er jo vokst opp i denne byen her, så det er vel ikke til å unngå.

Så var det fruen ...

— Nei, hon e' litt mer normal enn meg. Men hon begynner å komme seg, humrer Myklebust og nærmest hvisker: Hon e' østlending.

Dersom Myklebust kunne velge, ville han ikke hatt nasjonaldag hver dag. Det kunne blitt litt mye av det gode. Men likevel ...

— Jeg får si som han sa, han ene i komiteen da fyrverkeriet var ferdig et år: «Fanken, så var det ferdig - ka skal vi no glede oss til?»

Nasjonalromantikk på hjul

— Om 17. mai er barnas dag? Nei, det skulle tatt seg ut, sier Lars-Jørgen Dahl i veteransykkelforeningen Cyklus. De har gjort 17. mai til sin egen fest- og stiftelsesdag. Da er Dahl iført sin skreddersydde tropedress og skåler i champagne med sine venner. De har også skreddersydde dresser og deklamerer dikt til ære for sykkelen, særlig veteransykkelen som er interessen de samler seg om.

— Vi feirer nasjonen, dagen og ikke minst oss selv, sier Dahl.

Cyklus er et fast innslag i hovedprosesjonen, og Dahl ser med stor forventning frem til dagen.

— For oss er det dagen for fest og fyrverkeri, halloi og jubalong, sier Dahl. Veteransykkelen er pusset og klar. O sykkelstyre, O kjærlighet.

Tradisjon forplikter

Studentersamfundet er Bergens eldste studentorganisasjon. Det er til og med eldre enn universitetet selv. Og slikt forplikter.

— Det vi prøver å lære alle medlemmene, er at i Bergen startet feiringen tidlig, sier Joachim Hvoslef Krüger. Han er seremonimester på den store dagen, oppe klokken syv, klar med champagne. Det er ingen spøk å lede nye studenter inn i byens tunge 17. mai-tradisjoner.

— Vi har et constitutionscompendium, der alle sangene og ritualene står. Så hyller vi Hans Majestet Pinnsvinet som er vår høye beskytter. Utover dagen skal han tilsynges og skåles for, men vi skåler også for konge og Storting, styret og hverandre.

Det ville være en underdrivelse å kalle Krüger en 17. mai-entusiast. Han er en 17.mai-elsker.

— For å si det sånn - jeg har aldri vært ulykkelig på 17. mai.

HURRA: Jostein Myklebust feirer i grunnen 17. mai i en hel måned. Nå er sengetøyet og gardinene i rødt, hvitt og blått på plass, og han gleder seg storveis til i morgen. For ordens skyld: 17. mai-sengetøyet skiftes ut før 7. juni. <p/>FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN