Det handlet blant annet om talegjenkjenningsprogram da styret for Helse Bergen i dag fikk en statusrapport.

Talegjenkjenning er nymotens svar på diktafonen. Til nå har nemlig mange leger diktert rapporter om pasientene til en diktafon.

Lydfilen med legens budskap blir så overført til sykehusets dokumentasjonssenter, der skrivekyndige mennesker sørger for å få budskapet i skriftlig form.

Vil spare ti millioner årlig

I løpet av 2013 er målet at 60 prosent av de legene som bruker diktafon, skal over på talegjenkjenning, opplyser Askjell Utaaker, divisjonsdirektør for driftsteknisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus.

Med talegjenkjenning snakker legen til datamaskinen, som tolker og skriver ut det legen sier. Eller det den tror legen sier.

Innføring av taleteknologi skal spare 25 stillinger ved dokumentasjonssenteret. Det tilsvarer ti millioner kroner årlig.

Men talegjenkjenning har sin sider, fortalte styrerepresentant Jana Midelfart Hoff. Hun representerer de ansatte.

«Fanebust» ble «Hengebryst»

Legene bruker mye tid på å rette opp feil i den foreslåtte teksten, sa Hoff til styret og la til at det iblant går riktig gale for datamaskinen.

— For eksempel opplevde en lege ved navn Fanebust at maskinen kalte ham doktor Hengebryst, fortalte Hoff til spredt humring i styremøtet.

Feiltolking er et typisk innføringsproblem, sier divisjonsdirektør Utaaker.

— Det tar en viss tid før maskinen kjenner igjen stemmen og tolker den mer riktig.

Talegjenkjenning er ifølge Utaaker mellomteknologi. De som nå tar til i legegjerningen, er så dreven på tastaturet at de selv skriver omtrent like raskt som eldre kolleger dikterer.

- Fallende bryst

— Talegjenkjenningsprogrammet startet i Helse Førde. I fjor innførte Haukeland programmet på noen pilotavdelinger.

I år er målet at alle avdelinger skal ta det i bruk.

Jeg ble hetende fallende bryst, ikke hengebryst, korrigerer lege Hans Rune Fanebust og ler.

Fanebust bruker talegjenkjennings-programmet og sier at det fungerer svært godt på standardiserte tekster, medisinske uttrykk og tall.

Ved litt mer uvanlig ordbruk, kan resultatet bli helt feil.

— Ulempen med talegjenkjenning er at tekstene krever grundig korrektur. Mulig kan bli umulig og ufullstendig fullstendig. Slike feil kan få store følger, sier han.

Sjekk den navnelisten

Dr. Fallende bryst kan trøste seg med at han er i godt selskap.

Tidsskrift for Den norske legeforening forteller om hvor galt det har gått for legene på Medisinsk avdeling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i møte med talegjenkjenningsprogrammet Max Manus:

  • Dr. Bård Kittang ble dr. Borer Tykktarm.
  • Ingvard Wilhelmsen ble hetende dr. Ingen Har Det Hele Ellingsen.
  • Kenneth Sandviknes er tolket som dr. Denne Tilstanden i Kneet.
  • Kjersti Pileberg fikk navnet dr. 60 Piller Bergen. Om dette er et uttrykk for medisineringspraksisen hennes, sier Tidsskriftet ingenting. Les hele listen over legenavnene på Haraldsplass her i språkspalten til Tidsskriftet.