På naboeiendommen søkte Jan Gunnar Furu om å få utvide hytten sin, men han fikk – i motsetning til naboen – nei fra byggesaksavdelingen.

Furu mener dette er klar forskjellsbehandling.

Beklager byggetillatelsen

Han klaget derfor på avslaget i september 2005. Kommunens egne felte i år en nådeløs dom over at det ble gitt byggetillatelse til Iversens kunde:

«Fagetaten vurderer det som beklagelig at det er gitt dispensasjon. (fra reglene om bygging i strandsonen, red. anm.)», skriver daværende byggesakssjef Anne Iren Fagerbakke.

Fra byrådet heter det: «Byrådet ser det som svært uheldig at det er gitt utvidelse av hytte...» Byrådet opprettholdt likevel avslaget på klagen til Furu. Det som ikke fremkommer i klagesaken, er at det er byråd for miljø— og byutvikling, Lisbeth Iversen, som har levert de reviderte tegningene av hytten. Inntil hun ble byråd i oktober 2003, drev hun enmannsforetaket Artistic Design.

Behandlet i ekspressfart

Furus nabo leverte sin søknad 31. desember 2004. Deretter gikk saksbehandlingen i ekspressfart. Utbygger fikk rammetillatelse for en utvidelse allerede 17. januar 2005. Normalt tar slike saker mange måneder, fordi det ikke er lov å bygge i strandsonen uten dispensasjon fra byggeforbudet.

Hytten ligger drøyt 20 meter fra strandkanten. Likevel fikk ikke Grønn etat saken til uttalelse, slik det skal gjøres for alle søknader som gjelder utbygging i strandsonen.

Furus nabo hadde ikke tid til å søke om byggetillatelse. Han startet byggingen uten tillatelse. Tegningene han leverte inn da han fikk rammetillatelsen, viste ikke at utbygger ville heve takkonstruksjonen med en meter. På denne måten fikk utbygger tilnærmet full takhøyde også i annen etasje på hytten.

Sendte stoppordre

Kommunens kontrollører ble tipset om det ulovlige arbeidet i september i fjor. 21. september 2005 var de på inspeksjon, og samme dag kom stoppordren. Den fikk fart på utbygger som 23. september sendte inn nye tegninger.

Heller ikke byggesaksavdelingen kastet bort tiden. Tre uker etter forelå endringstillatelsen til blant annet heving av takkonstruksjon med en meter, og bygging av takark. Vedlagt var tegningene Lisbeth Iversen hadde revidert, datert 25. september 2003. En drøy måned senere tiltrådte Iversen som byråd for miljø og byutvikling.

Nabo fikk nei

Furu, derimot slet med sin utvidelse, som i omfang ikke skiller seg vesentlig fra naboens. Grønn etat hadde søknaden til vurdering og sa nei. Den samme konklusjonen kom byggesaksavdelingen til, selv om de vedkjente seg den urimelige forskjellsbehandlingen. Og byrådet sluttet seg til – med innstilling fra nettopp Lisbeth Iversen.

I komité for miljø og byutvikling ble Furus klage tatt til følge, men nå klaget fylkesmannen i Hordaland på byggetillatelsen, og dermed måtte fylkesmannen i Sogn og Fjordane på banen.

Furu som i lengre tid har lurt på om forskjellsbehandlingen skyldes at byråden har hatt med saken og gjøre, skriver via sin advokat til fylkesmannen:

«Vi har ikke konkret grunnlag for å hevde at Lisbeth Iversen, (...) var inhabil i forhold til behandlingen av de to søknadene. Man konstaterer imidlertid den store forskjell i administrasjonens håndtering av de to sakene, og de vedtak som ble fattet. »

15. desember kom konklusjonen fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Jan-Gunnar Furu får byggetillatelse.