Sammen med en nigeriansk prostituert kjemper mannen for å bevise at han ikke er skyldig i å ha lagt til rette for at en 27 år gammel nigeriansk kvinne ble utnyttet til prostitusjon. Hun kom til Norge i desember 2011 og solgte sex i Bergen til april 2012.

— Jeg gir ikke navn

Starten på tredje dag i retten gikk rolig for seg da tingrettsdommer Jacob M. Wolff informerte om at mannen ikke hadde plikt til å forklare seg. Det hardnet til da statsadvokat Rudolf Christoffersen tok over.

Han ville vite navn på mannens familie. Det ønsket han ikke å opplyse om. Men han fortalte hva foreldre og en søster het.

- Hva heter dine brødre?

— Jeg gir deg ikke navn på dem. Hva skal det være godt for, spurte den tiltalte.

— Det er jeg som spør, svarte Christoffersen.

— Dommeren sa jeg ikke hadde plikt til å forklare meg, svarte mannen.

— Det er rett, svarte dommer Wolff.

- Jeg blir provosert

Utspørringen gikk videre uten at retten fikk navn på hans brødre. Statsadvokaten begynte å spørre om mannens mobiltelefoner. Heller ikke det gikk smertefritt.

Christoffersen konfronterte tiltalte med tidligere politiavhør og antydet at tiltalte hadde oppgitt at han bare hadde en telefon mens han hadde to da han ble pågrepet av politiet i september 2012.

— Det må være en misforståelse, sa den tiltalte før forsvarer Jørgen Riple brøt inn:

— Jeg blir provosert når statsadvokaten villeder retten.

— Jeg villeder ikke retten, parerte Christoffersen.

Han fortsatte å borre i mannens telefoner. Den 27 år gamle fornærmede kvinnen fikk nemlig en tekstmelding fra tiltaltes telefon like etter at hun kom til Norge i desember 2011. Statsadvokaten mener han var en del av et apparat som skulle sørge for at kvinnen prostituerte seg i Bergen.

— Jeg vet ikke hvorfor meldingen er sendt fra min telefon. Jeg har ikke sendt den, sa mannen.

— Den fornærmede kvinnen har forklart at hun fikk ditt navn som kontaktperson fra folk i Nigeria. Har du forklaring på dette, spurte Christoffersen.

- Ikke alltid alt som er smart

Mannen svarte at han syntes dette hørtes lite logisk ut. Han mente det ville være risikofylt å oppgi sitt mobilnummer å risikere å bli blandet inn i kriminelle forhold.

— Det ville ikke være smart, sa han.

— Det er ikke alltid det som blir gjort er like smart, svarte Christoffersen.

Han spurte på ny om tekstmeldingen som kvinnen mottok etter at hun landet i Norge og reagerte, men ble avbrutt.

— Nå er det jeg som stiller spørsmål, påpekte han.

— Dette minner om Russland, sa mannen.

Tiltalte fikk en rekke spørsmål om sin økonomi, ettersom han er tiltalte for hvitvasking av flere hundre tusen kroner. Det kom frem at han har sendt ut penger ut av Norge for mer enn 100 personer.

— Jeg synes han svarte greit for seg. Selv om man sender ut penger for andre, betyr ikke at det er hvitvasking, sier forsvarer Jørgen Riple.

113 transaksjoner

Han har konfrontert tiltalte med en rekke navn som han har sendt penger til.

Mannen husker ikke alle navnene. På noen spørsmål svarte han at han har sendt penger på vegne av andre uten at han stilte spørsmål om hvorfor pengene ble sendt.

Han er tiltalt for å ha hvitvasket 380.000 kroner ved 113 transaksjoner.

— Jeg forstår på din forklaring at mange av disse pengene ikke har vært dine. Hvor stor andel av disse pengene er dine egne?

— Jeg husker ikke hva som skjedde i 2008 eller i 2009. Hvis jeg har hjulpet en kamerat med 1000 kroner, så husker jeg ikke det. Av disse pengene er 92.000 kroner sendt for en kamerat som hadde fått dem i lønn. Du må i hvert fall trekke det beløpet fra de 380.000 kronene du beskylder meg for.

Christoffersen mener disse pengene fortsatt stammer fra en kriminell handling, all den tid mannen som mottok de 92.000 kronene ikke hadde lovlig opphold i Norge.

Navneforvirring

Mannen nekter for å være skyldig i menneskehandel. Han hevder at han har møtt den fornærmede kvinnen kun en gang i Bergen.

— Da jeg så henne i retten, kjente jeg henne igjen. Jeg ga henne 10.000 kroner i forbindelse med betaling av et lån jeg hadde til en annen kvinne, sa mannen.

I retten kom det frem at fornærmede brukte et annet navn da hun arbeidet som prostituert i Bergen enn det som har vært kjent under etterforskningen.

— Dette navnet har ikke min klient blitt konfrontert med av politiet. Han har derfor ikke knyttet fornærmede til navnet