Lite snø på vinteren og en varmere sommer enn normalt førte til at 14 målte isbreer i Norge minket i volum i 2003.

Juli var spesielt varm med gjennomsnittstemperaturer på 3-5 grader varmere enn normalt i Nordland og store deler av Vestlandet.

På flere av breene var volumtapet det nest største som er målt, viser tall fra NVE. På 10 av breene var all snøen fra sist vinter smeltet bort over hele breflaten.

På breene i Jotunheimen var avsmeltningen rundt 70 prosent mer enn gjennomsnittet. Breene på Vestlandet smeltet omkring 40 prosent mer enn normalt. I Nord-Norge smeltet det også mer enn vanlig, men ikke så mye som i Sør-Norge.

På Vestlandet førte den snøfattige vinteren til at Rembesdalskåka, en vestlig utløper fra Hardangerjøkulen, fikk prosentvis minst snø med 61 prosent av gjennomsnittlig snømengde. I Jotunheimen fikk Gråsubreen så lite som 57 prosent av gjennomsnittet.

Volumet av snø og is regnes gjerne om til det vannlaget dette utgjør dersom det fordeles jevnt over hele breflaten. Omregnet til meter vannlag minket Hansebreen og Ålfotbreen, to nabobreer i Nordfjord, mest med henholdsvis 2,7 meter og 2,5 meter. Bare i 1988 minket Ålfotbreen like mye, mens Hansebreen minket like mye i 1988 og 2001. Rembesdalskåka minket med et vannlag tilsvarende 1,8 meter. Bare én gang siden 1963 har denne breen minket mer — 1,9 meter i 1969.