Bøndene har startet bjørnejakt i Sogn og Fjordane, og den videre dekningen av saken ble planlagt på morgenmøtet til bt.no i dag. En av journalistene av den eldre garde mente at en vanlig bjørn ikke var all verden å hisse seg opp over.

— Vet dere ikke at det var isbjørn i Vågen for noen år siden?

De fleste av nettjournalistene, for det meste unge folk, sperret opp øynene i vantro. Isbjørn i Bergen sentrum? Kunne det være sant? Vi var nødt til å finne frem mikrofilmen fra arkivet og lese BTs dekning av historien.

Nyhetssaken fra 30. juli 1953 er for god til å gå i glemmeboken. Her presenterer vi for første gang et opptrykk av klassikeren, til glede for gamle og unge lesere:

Isbjørnjakt på Vågen i formiddag

Det rømte villdyret fanget etter flere timers jakt med politi og havnevesen i motorbåter.

Da en isbjørn skulle lastes ombord i Bergenskes «Neptun» ved Skoltegrunnskaien i formiddag, brøt den seg ut av kassen, falt i sjøen og svømte innover mot Vågen. Politi og havnevesen sammen med hjelpere fra lossearbeiderne innledet en dramatisk jakt fra motorbåter. Bjørnen var kommet helt inn i Vågsbunnen da den ble fanget i lasso og slept i sjøen tilbake til Skolten, der man etter timelangt strev omsider fikk den ombord i kassen igjen. Den dramatiske jakten ble fulgt med levende interesse av publikum. På kaiene var det svart av folk, og det vrimlet av småbåter på havnen med folk som ropte og skrek.

Isbjørnene - en voksen og 4 unger - kom i morges nordfra med Vesterålens «Lofoten». Bjørnene skulle til Hagenbeck i Hamburg. Da den største skulle ombord i «Neptun» slo den med et par slag de tommetykke bordene ut av kassen. Den forsøkte å nå skuten med et hopp, men havnet i sjøen og la ganske rolig på svøm innover Vågen, mens den ganske uanfektet rullet seg, prustet og syntes å befinne seg aldeles utmerket. Folk omkring på kaiene ble tidlig oppmerksom på fenomenet og flere nærmet seg ubetenksomt villdyret i små lette joller og robåter. Politiet kom til da isbjørnen var kommet seg omtrent på høyde med Søndre Nykirkekai og fem mann gikk ombord i en av Fylkesbåtanes motorbåter. Mens en av dem sto klar med pistolen innledet de andre en dramatisk jakt. I baugen sto en kar fra Fylkesbåtane sammen med politifolkene med tauverk og forsøkte på beste sirkusvis å få kastet en lasso om dyret i sjøen. Det lyktes å få en veritabel trosse om halsen på bjørnen, men den satte i et brøl og fikk slått trossen vekk. Etter et par forgjeves og forvirrede forsøk lyktes det virkelig. Etter en flott innsats fikk man et centimetertykt tau om halsen på dyret og litt etter et tau rundt den ene bakfoten. Men så begynte villdyret å vise sin natur. Den brølte og knurret som en kjempehund, og slo med labbene i raseri mot motorbåten. Men heldigvis for politifolkene ombord ga ikke sjøen villdyret anledning til å bruke kreftene. Et par båtshaker var nok til å hindre den i å komme opp i båten.

Det ble folkevandring mot Skolten da man tok bjørnen på slep utover. Men der begynte vanskelighetene for alvor. Dyret var blitt aldeles vill av redsel og raseri, det brølte og slo om seg og forsøkte å bite av tauene, som folkene umiddelbart sørget for det ikke fikk skikkelig tak i.

Det var ikke ørens lyd å få på kaien for folk som ivrige skrek i munnen på hverandre. Gode råd var det ingen mangel på. «La dyrlægen gi den en sprøyte», skrek en. «Stram tauene», ropte noen, mens andre skrek at de skulle slakkes. Politiet prøvde gang på gang å holde folk borte fra kaiene, men gutter og nysgjerrige yankees, som så ut som de tok det som en typisk norsk begivenhet, strømmet stadig til.

Ved hjelp av en av heisekranene fikk man låret den to meter store isbjørnkassen ned i sjøen, og etter utrolig slit og mange mislykkede forsøk falt isbjørnen ned i den åpne kassen, hvoretter kranføreren hevet kassen til den var en meter over kaihøyden og et par meter ut fra kaien.

Ingen tenkte på faren.

Hvor farlig situasjonen var, var det visst ingen som reflekterte over i sensasjonsiveren. Det rasende dyret klarte en gang å komme seg opp på det istykkerrevne lokket, men tauene rundt hals og mage hindret den øyensynlig i å hoppe ned på Skoltegrunnskaien.

Politiet og sivile hjelpere strevet med å få spent nett over lokket, men da den svære kassen hang flere meter borte, var det ingen lett sak. Det tok da også over halvannen time.

Det er grunn til å rette en takk til politifolkene samt Ivar Haugland fra Fylkesbåtane som resolutt tok opp jakten fra motorbåten og fikk fanget dyret i Vågsbunnen. Det er ikke godt å si hva som kunne skjedd om dyret i panikk hadde funnet på å kravle opp på en av kaiene.

Derimot er det et spørsmål om transporteringen har vært forsvarlig. Dyret lå i en kasse som besto av tommetykke bord. Bordene i lokket var slått i med tretoms spiker, og det hele var ikke mer solid enn at bjørnen med et par slag flerret lokket av kassen. En isbjørn har fantastiske krefter, den er et av de kraftigste dyr som finnes. Kanskje har man regnet med at isbjørnen ikke skulle få anledning til å bruke kjempekreftene.

(Bergens Tidende 30. juli 1953)

  • Det ryktes at isbjørnjakten i Vågen ble filmet. Finnes filmen fortsatt? Ta gjerne kontakt med bt.no på adressen webmaster@bt.no, hvis du vet mer om filmen.Var du på kaiene den dagen isbjørnen herjet, eller har du hørt historien fra eldre slektninger? Skriv gjerne noen ord om opplevelsen i feltet under!