HEGE PAULSEN

HÅKON EIKESDAL (foto)

— Balanse er trikset. Man kan ikke bremse, men må bare satse og håpe at alt går bra. Det er helt annerledes enn å sykle på vanlig sykkel, sier Martin Jordal Øien (10). Han demonstrerer villig hvordan en enhjulssykkel skal kontrolleres. Kunsten har han lært på sirkusskole på Breistein i Åsane.

Lønn: Lykkelige barnesmil

I to år har Verden i Bergen, som er en del av CISV (Childrens International Summer Villages), arrangert sirkusskole for barn fra 5. til 7. klasse. Hver mandag møtes barn fra Vestlandsheimen asylmottak og barn fra nærmiljøet på Haukås Musikkhus, for å lære sirkuskunster og for å bli bedre kjent.

— Organisasjonen tar utgangspunkt i asylmottak og lokalsamfunnet rundt dem, fordi det ofte er her mange negative fordommer og gjensidig fremmedfrykt oppstår, sier sirkussjef Guro Falch Olsen (23). Til daglig studerer hun sosiologi ved Universitetet i Bergen, men hver mandag instruerer hun ivrige 10-12-åringer i sjonglering, akrobatikk, stylter, klovnestreker og sykling på enhjulssykkel. Med seg som instruktører har hun studenter, flyktninger og eldre beboere ved Vestlandsheimen. Lønnen får hun betalt i lykkelige barnesmil.

Lite kontakt

Barna som kommer til Bergen som asylsøkere bor i snitt 11 måneder på Vestlandsheimen Asylmottak. Etter en innføring i norsk ved Nygård skole, plasseres de på skolene i nærmiljøet. De har lite kontakt med norske barn, både på skolen og i fritiden.

— Vi vil at barna skal få en møteplass der språket ikke er så viktig. Mange vinteraktiviteter, som ski og skøyter, favoriserer nordmenn. Men sirkus er sirkus, uansett hvor i verden man kommer fra, så alle har like gode forutsetninger for å bli flinke. Sirkus er dessuten fint fordi det er en av få barneaktiviteter som ikke handler om å konkurrere og å være best. Alle kan mestre noe, sier Falch Olsen.

Hun ble kjent med CISV da hun deltok på barneleir i Tyskland som 14-åring. Senere ble hun aktiv som leder i lokallaget i Bergen. I tillegg til sirkusskole, arrangerer organisasjonen ungdomskafé på Vestlandsheimen og årlig barneleir samme sted.

Lange dager

Hver sirkustrening starter med oppvarming. I dag skal barna leke haien kommer, og leken forklares ved hjelp av kroppsspråk og gestikulering. Kort tid etter løper barn fra Tsjetsjenia, Kurdistan, Iran, Sri Lanka, Burundi, Serbia og Norge rundt på gulvet. Samstemte hvin løfter nesten taket når haien brått varsler at den er på vei.

Yasim Haydari (18) har nettopp begynt som instruktør på sirkusskolen. Han kommer opprinnelig fra Afghanistan, men har bodd på Vestlandsheimen i 15 måneder. Han venter fortsatt på svar på asylsøknaden.

— Dagene på asylmottaket er veldig, veldig lange. Fordi jeg ikke har fått svar på søknaden, har jeg ikke skoleplass. Jeg har ingen familie i Norge, derfor er det ekstra viktig å bli kjent med nordmenn og å lære norsk, sier Haydari. Han forteller at sirkusbarna tvinger ham til å lære norske gloser.

— Jeg håper å få bli i Norge. Skal jeg få meg en jobb, må jeg kunne norsk. Så enkelt er det, sier Haydari.

- Skummelt, men moro

Etter oppvarming og akrobatikktrening, er det tid for saft- og kjekspause. Noen av barna har problemer med å sitte stille, de virrer rundt i gymsalen, og det er ikke få saftglass som velter i løpet av den 15 minutter lange pausen. Gulvet blir saftvått og lederne må bli strenge.

Hamsika Premkumar er sirkuselev på tredje sesongen. Hun forteller stolt at hun er blitt en kløpper på sjonglering.

— Jeg har blitt veldig flink til å sjonglere med to baller. Av og til klarer jeg det med fire baller også. Men det er kjempevanskelig, røper hun. Tiåringen kom til Norge for to år siden. Sammen med moren flyktet hun fra Sri Lanka, da faren ble drept i konflikten på øya. Nå snakker hun kav bergensk med venninnen Malin Ulsmåg (10).

— Det er viktig å få norske venner. I starten var jeg redd for at ingen ville leke med meg. Men det ville de, sier Hamsika, og smiler til Malin.

De to jentene er enige om at sirkus er stas, men svært uenige om hvilken sirkuskunst som er den aller morsomste.

— Sykkel og stylter er det gøyeste. Men det er det skumleste også. De første gangene var det kjempevanskelig, men etter en stund ble det ganske lett, sier Hamsika. Malin grøsser.

— Jeg husker godt første gang jeg prøvde å gå på stylter. Jeg skalv i beina og tenkte gud, så høy jeg er blitt. En av lederne holdt meg oppe, og så jeg som har sånn høydeskrekk, sier Malin, og legger til at hun helst holder seg på bakken.

— Akrobatikk på mattene er kjempemorsomt. Og det er perfekt å være klovn. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å kle meg ut og gjøre meg morsom, sier hun ivrig.

Forestilling i april

I løpet av ti kurskvelder skal barna lære nok sirkuskunster til å holde forestilling for foreldre og venner 26. april. Derfor er det ikke rart at en og annen ivrig spire protesterer når lederne samler sammen klovneneser og stylter, og man vet man må vente en hel uke før man får trene videre.

— Det er viktig å ha noe å jobbe sammen mot. Jeg vet ikke om det var foreldre eller sirkusartister som var stoltest etter høstens forestilling, sier Falch Olsen.

Foreløpig har de fleste et stykke igjen før de kan stå på scenen og vise frem kunstene sine. Mange, mange mageplask på enhjulssykkel og prøvende stylteskritt, med et godt tak i lederens T-skjorte, må til før den tid. Foreløpig har Hamsika blitt flinkere til å snakke norsk enn til å sjonglere med tre baller. Men så er det ikke et liv i manesjen som frister tiåringen.

— Sirkusartist? Pøh! Jeg skal bli lege, jeg, sier hun selvsikkert, før hun gjør nok et forsøk på å holde ballene i luften.

BEST I KLASSEN: Martin Jordal Øien (10) er sirkusskolens mester på enhjulssykkel.
FLYR HØYT: Hamsika Premkumar flyr høyt til himmels på Kristin B. Åbergs ben.
DRAHJELP: Leder Harald Viken hjelper Nechirvan Fatah Agid med å finne balansepunktet. Å gå på stylter er ingen spøk!
SJONGLERINGSINTEGRERING: Kjeglene flyr høyt og tilsynelatende ukontrollert mellom Szymon Klafkowski (nede), Malin Ulsmåg, Elise Thowsen Tonning, Yasim Haydari, Alexander Hansen.