TOR KRISTIANSEN

— Spesielt blomster og fuglesang er noe av det vi forbinder med skjønnhet, påpeker filosof Hans Marius Hansteen ved Universitetet i Bergen.

— Hadde vi ved nærmere ettersyn oppdaget at blomstene var kunstige, ville vi blitt utrolig skuffet. Nettopp det levende og ekte taler til oss fordi blomstene har en prakt som er noe mer enn menneskeskapt, understreker Hans Marius Hansteen som har naturestetikk som et av sine fagfelt.

Fransk stil

Den som er bevandret i hagekunstens historie, legger merke til at Byparken er skapt i fransk stil. Her er alt perfeksjonistisk ordnet. Blomstene står på linje, som de lilla cosmos (pyntekorg) som rammer inn parken og strekker seg mot Permanenten og den gamle telegrafbygningene. Nygårdsparken er derimot laget i mer engelsk stil. Her er ikke samme orden, og parken kan oppleves mer romantisk, påpeker Hansteen.

Området rundt Musikkpaviljongen er Grønn etats juvel i Bergen sentrum. Etatens nestleder Rune Hesjedal synes det har vært ekstra frodig her i år.

Rundt Musikkpaviljongen ser vi først en ytre bue av røde knollbegonia med innslag av hvite, høystammete margeritter. Elisabet Salbu, konsulent i Bydrift, forteller at begonia er regnværsplanten. Den passer ypperlig i Bergen og holder til frosten kommer.

Allehånde

Nærmest paviljongen ser vi et fargespill av gule tagetes, blåkorg og store, fine gladiolus. Her er blå verbena, gul løvemunn, flittiglise og fuchsia, oransje georginer, dyp rød lobelia, gul krysantemum, prydtobakk med hvite blomster, blå salvia, høye, rosa sommerstokkroser og hvite margeritter. Blomstene vannes daglig, og tre ganger i uken sørger gartnere for at visne blomster klippes og fjernes.

Hans Marius Hansteen vokste opp i Fyllingsdalen og husker hva markene og de grønne lungene betydde. Barna lærte å gå på ski og hadde utallige muligheter til å leke. Også ugresset hadde en mening. Var alt grønne parker, ville vi fått en illusjon om at noen har kontroll over våre liv, mener filosofen.

Hansteen er betenkt over at Bergen kommune bare prioriterer vakre blomster i sentrum og lar parkene i bydelene forfalle. Kommersiell tanke på turistene har han liten sans for. Kommunen er til for å tjene alle innbyggerne.

Raushet

— Hva gjør det med oss å se at det blomstrer rundt oss?

— Vi oppdager kanskje at vi ikke skal utrette noe hele tiden. Naturens skjønnhet forteller oss at naturen er raus. Skal vi blomstre som mennesker, er raushet helt sentralt. Det får oss til å slappe av. Her byttes ikke like for like.

En side ved utviklingen gjør filosofen betenkt: Flere og flere mennesker bruker mer av tiden hjemme og på jobben til å sitte foran data- og tv-skjermer. Innkjøp gjøres på store kjøpesenter. Hans Marius Hansteen mener vi får langt bedre næring for tanken ved å være ute i naturen.

Nå er det tid for skole. «Skole» betyr forresten «fritid» på gresk.

— En forutsetning for å lære og arbeide er frihet til å skue utover. Den som tar seg tid til å vandre i naturen og å se blomstene, erfarer at skjønnheten gjør noe med vårt indre.

FARGESPILL: Blomstene i Byparken er til daglig inspirasjon for fastboende og turister. Selv om man har det travelt, må man liksom kaste et blikk på fargeprakten.
VANN, TAKK: Monica Sæther sørger for at plantene som henger høyt får vann. <br/>Foto: ARNE NILSEN