• Det er flott at Grete Knudsen står frem på denne måten. Det vil gi inspirasjon til mange andre.

Det sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Hun understreker at regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å fremme helse for alle.

Helsegevinst for alle

— Det gir helsegevinster også etter en kreftdiagnose. Kreftpasienter både kan og bør være fysisk aktive. Hva som er best for den enkelte kan imidlertid variere mye. Det er viktig å finne ut hvor aktiv man bør være og hvilke hensyn man må ta, sier Ryel.

Men fysisk aktivitet i denne sammenhengen betyr ikke nødvendigvis å løpe halvmaraton.

— Det innebærer ganske enkelt å bruke kroppen, og kan innebære alt fra det å komme seg opp av sengen, gå korte turer, gjøre husarbeid eller å delta i treningsgrupper, sier Ryel.

Positiv effekt

Forsker og overlege i onkologi, Inger Thune, er den i Norge som har forsket mest på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft, særlig brystkreft.

— Det er ingen tvil om at trening beskytter mot enkelte kreftformer, og at trening også kan ha en positiv effekt når kreftdiagnosen er et faktum og behandlingen er i gang. For eksempel vet vi at overvekt reduserer overlevelse ved brystkreft, og trening kan bidra til at man klarer å holde vekten, sier hun.

Ikke for hardt

— Både i Norge og i utlandet er det i gang flere studier. Konkrete forskningsresultater er avgjørende for å kunne gi konkrete og gode råd til pasientene. Samtidig er det viktig å ikke generalisere for mye. Overdreven og ukritisk trening kan også virke mot sin hensikt. Man legger ikke ut på for harde treningsøkter midt i en cellegiftkur, sier Thune.

— Tidligere fikk kreftpasienter beskjed om å hvile seg og samle krefter. Nå vet vi at trening og fysisk aktivitet er av det gode. Men for at treningen skal ha den ønskede effekt, må man vite når den skal starte og hvilken form den skal ha, sier Inger Thune. Hun anbefaler den enkelte pasient å innhente gode treningsråd fra sin behandlende lege.