Pakken var innom bilkrasj i Tyskland, snøstorm og tåke i Belgia, ble fortollet som lampe og havnet i hyllene for el-artikler i stedet for på kjølelager.

Den var merket «Destination Paradis», men ble etter hvert et sant helvete for fraktselskapet TNT.

Historien starter i Bergen ...

Da skottene i Bergen forleden feiret sin Burns Night, var det uten nasjonalretten haggis. De 23 spesialbestilte kiloene skotsk favorittspise, for anledningen hjemmelaget av slakter MacSween i Edinburgh, befant seg nemlig i stedet på heisatur Nord-Europa rundt.

Bergensskottenes store haggisfest, Burns Night, ble holdt på Danckert Krohn lørdag 29. januar med falsk rullepølse som blek haggiserstatning.

Men historien begynner allerede 20. januar, når Patricia Schreuder, Sandra Magnussen, Chris Kahrs og Linda Reinsforth fra The British Ladies Club i Bergen møtes for å beregne hvor mye festhaggis de skal bestille fra slakter MacSween i Edinburgh.

Damene velger dør-til-dør-eksportvarianten fra britiske Parcel Force, og bestiller 23 kilo haggis, lovet direkte levert på døren til skotske Sandra Magnussen innen fem dager.

Paradis

Men ingen haggispakke dukker opp. De ringer derfor tilbake til Parcel Force.

— Det viste seg at transportbyrået ikke hadde funnet frem til «Destination Paradis» (Sandra bor på Paradis, red.anm.). Pakken hadde riktignok vært en snartur innom Danmark (?) før den returnerte til UK, men det var alt, forklarer Patricia.

De iherdige skotske lassiene bestemmer seg derfor nok en gang for å satse på eksport av MacSweens haggis.

— Den bare måtte vi ha! Ikke tale om å feire Burns Night uten den, sier de i kor.

Nå velger de fraktselskapet TNT, som lover å sende en ny forsyning med 23 kilo MacSween-haggis, direkte levert til Sandra på Paradis, Bergen, Norway, innen 24 timer.

Men heller ikke denne gangen banker det noen haggis på paradisdøren.

Panikk

Nå er gode råd dyre - og festen bare tre dager unna.

— Da onsdagen kom, fikk vi panikk. Vi ringte en bergensslakter, som lovet å hjelpe oss. Men uten de rette ingrediensene kunne han selvsagt ikke lage original haggis. Det ble i stedet en smakfull kjøttpuddingsvariant - noe flere av våre norske gjester faktisk var evig takknemlig for, flirer Sandra.

Festen går av stabelen med skotsk pomp og prakt - med kiltkledde sekkepipere, skotsk reeldans og skåling og høytidelige taler til både haggis og velbårene gjester.

Og når «fake haggisen» svever på sølvfat gjennom rommet, er det nesten som om Robert Burns' ånd bivåner det hele.

Men bare nesten ...

Post festum

For hvor i all verden ble det av haggisforsendelsen fra TNT?

Et par uker etter festen spør vi Patricia Schreuder, nysgjerrige på å få vite nytt om den sist bestilte MacSween-haggisens skjebne.

— Folkene hos TNT ga oss en internettadresse, der vi kunne følge tradingen. Og mye nettleting og mange tollstedstelefoner senere skjønte vi at hovedretten vår hadde tatt seg en aldri så liten europatur helt på egen hånd, forteller hun.

Det hører med til historien at den famøse haggispakken blant annet var innom et bilkrasj i Tyskland, snøstorm og tåke i Belgia - og at stempelet «Lamb» utenpå haggispakken ble feiltolket som «lampe» i Oslo og at pakken derfor ble plassert på hyllen for elektriske artikler istedenfor på kjølen.

— Men tolleren i Oslo forsikret oss om at pakken slett ikke luktet, sier Chris.

— Og tenk, fraktselskapet heter jo TNT. Kanskje haggisen fra MacSween rett og slett eksploderer snart, humrer Patricia.

Og på skotters vis regner damene selvsagt optimistisk med å få slippe regningen for haggisen som de aldri fikk ...

RAKK IKKE FESTEN: Etter å ha vært innom og frem og tilbake i Skottland, England, Belgia, Tyskland og Norge pluss blitt feillagret som elektrisk artikkel i tollen i Oslo, er det ikke rart MacSween-haggisene er litt grønne av reisesyke ..<p/>TEGNING: SVEN TVEIT