Jamileh Ghadir har vært overlege ved helsetjenesten for innvandrere i Bergen kommune siden 2001.

Alle sjekkes

— Hos oss har vi hele tiden fulgt en praksis som går ut på at alle innvandrere får tilbud om en gratis helsesjekk når de kommer hit. Denne kontrollen er frivillig og innbefatter undersøkelse av kjønnsorganene både hos jenter og gutter og inngår som del av en somatisk og medisinsk kontroll. Vi ser på dette som det det er, et naturlig ledd i en helsesjekk. Vi har ikke fått protester eller negative reaksjoner på måten vi gjør dette på, sier Jamileh Ghadir.

Hun er overrasket over den opphetede debatten om obligatorisk underlivssjekk av jenter som kommer til Norge.

— Vi har aldri hatt problemer med dette, sier hun.

Må signere erklæring

Samtidig med denne første helsesjekken må alle skrive under på en egenerklæring om at de er informert om at omskjæring eller kjønnslemlestelse er straffbart i Norge, med en strafferamme på flere års fengsel.

— Vi har bare positive erfaringer med denne måten å gjøre det på. Jeg har stor tro på at tvang ikke er det rette til å forebygge kjønnslemlestelse. Rådgivning, informasjon og tett oppfølging fra helsevesenets side vil gi mye bedre resultater på lang sikt enn trusler og tvang, sier Jamileh Ghadir.

Har sett mange

I den tiden hun har sittet som overlege ved helsetjenesten for innvandrere, har hun sett mange kvinner som er omskåret før ankomst til Norge.

— Dette er et enormt problem som skaper mye lidelse for utrolig mange kvinner. De fleste omskårne jenter har sterke og konstante smerter og stadig tilbakevendende infeksjoner, særlig urinveisinfeksjoner. Men de lider også ofte av traumer og psykiske lidelser som følge av det de har vært gjennom.

— Kjenner du eksempler på at folk har tatt med seg småjenter til Afrika og latt dem omskjære der?

— Jeg kan ikke utelukke at det har skjedd, men her hos oss kjenner vi ikke til konkrete eksempler på det.

Vil ikke gå til politiet

— Vil du gå til politiet hvis du får mistanke eller oppdager at noe slikt har skjedd?

— Det kan jeg ikke på grunn av min taushetsplikt som lege. Dessuten ville en slik fremgangsmåte uten tvil bidra til å svekke innvandreres tillit til helsevesenet. Vi ville komme til å miste oversikten over problemet, sier Jamileh Ghadir.

Hun har klippetro på at holdningsendringer som følge av samarbeid, åpenhet og tillit er det som skal til for å bekjempe kjønnslemlestingen.

— Det vil ta tid å få bukt med problemet, og det vil innebære hardt arbeid, men det er etter min mening denne veien vi må gå, sier Ghadir.

Imponert

Helsebyråd Trude Drevland sier at bekjempelsen av omskjæring er en viktig del av handlingsplanen mot vold i Bergen kommune.

Hun er imponert over det arbeidet helsetjenesten for innvandrere gjør på dette området, og sier at Jamileh Ghadir gjør en stor innsats.

— Hennes metoder og holdninger til dette saksområdet er rett og slett imponerende. Jeg har stor tro på at det er dette som er den rette veien å gå, sier Drevland.

Hun mener justisminister Knut Storberget angriper saken fra feil side når han går så langt som til å true helsearbeidere med politianmeldelse hvis de ikke går til politiet ved mistanke om omskjæring.

— Loven om kjønnslemlestelse ble innført for over ti år siden. Men det har ikke falt en eneste dom, og ingen er blitt straffet. Det må bety at dette ikke virker, og at det må finnes andre og mer effektive måter å bekjempe denne volden på, sier Drevland.

Sævig, Rune