— Det kan virke som om mange innvandrere tenker at det er mer gunstig å bo i Oslo enn andre steder. Kanskje opplever de en større nærhet til hjemlandet i hovedstaden, sier Svein Blom som er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Til sammen har Hordaland og Sogn og Fjordane «mistet» 1380 flyktninger fra 1998 til 2003. I samme periode hadde Oslo en nettoinnflytting på 3398 flyktninger.

Forsker Tanja Seland Forgaard ser flere forklaringer på at flyttestrømmen går mot Oslo og Østlandet.

Tror på jobb

— For det første er det viktig at det er mange innvandrere i Oslo-området fra før. Mange har venner og bekjente der, og ønsker å bo nærmere dem. I tillegg betyr det mye hva slags nettverk flyktningene får i kommunen de blir bosatt. Dersom de kjenner få, er terskelen lavere for å flytte, påpeker hun.

Men fersk forskning viser også at flyktningene anser muligheten for å få jobb som større i Oslo-området.

— De mener det er lettere for utlendinger å få jobb i Oslo, blant annet fordi det finnes flere strøjobber der og flere kontakter som kan skaffe dem arbeid, sier Seland Forgaard.

Forsker John Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tror Oslo-trenden vil fortsette.

— Veksten vil sannsynligvis gå fortest i Oslo. Det ligger i kortene. Når det bor så mange flyktninger og ikke-vestlige innvandrere på et sted, vil dette forsterke seg, sier han.

Annenhver flyktning flytter

Stadig flere flyktninger flytter fra kommunen der de ble bosatt. Det viser en rapport om flyktningers flytting etter at de er bosatt, som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i fjor. Rapporten levner liten tvil om at Østlandet er mest populært blant innvandrere. Riktignok opplevde også Bergen en tilflytting på 235 i samme periode, men det er mindre enn for eksempel Fredrikstad, Drammen og Sarpsborg. Utflyttingen fra de andre kommunene i Hordaland er dessuten større enn tilflyttingen til Bergen.

Belaster storbyene

I dag mottar kommunen som flyktningen er bosatt i, tilskudd i fem år. Det betyr at hvis en flyktning flytter før den tid, går pengene til det gamle hjemstedet, mens kostnadene må betales av den nye hjemkommunen.

— Flytting på grunn av jobb er jo veldig ønsket. Men i noen tilfeller vil flyktninger flytte og så belaste sosialkontoret i den nye kommunen. Kristiansand har for eksempel sagt nei til å motta flyktninger som får støtte i en annen kommune, forteller Seland Forgaard.

Hun sier at man ikke vet hvor mange av dem som flytter som klarer seg selv. Uansett er det liten tvil om at hovedtendensen er at storbyene får større utgifter, mens en del distriktskommuner får overføringer for flyktninger som ikke lenger bor der.

Forsker Svein Blom ser mye positivt i å ha en stor innvandrerbefolkning på hjemstedet sitt.

— Det kan være en stor berikelse med fremmede kulturer i eget land. Vi har muligheten til å bli kjent med matvarer og annerledes levesett uten å måtte reise langt bort, sier han.