Bergens Tidende har gjennomført en spørreundersøkelse i byens innvandrermiljø. Resultatet tyder på at politiet litt oftere stopper og kontrollerer mørkhudede enn befolkningen for øvrig.

— Slikt kan i stor grad være saksrelatert og tilfeldig, selv om vi heller ikke kan utelukke at det innenfor dette området finnes brodne kar i politiet, sier Jan Martin Skulstad, leder for Politiets Fellesforbund i Hordaland.

- Sabla jobb å gjøre

Organisasjoner som African Youth, Organisasjon mot Offentlig Diskriminering (OMOD) har ofte hevdet at politiet forskjellsbehandler minoritetsungdom og hvite ungdommer.

— Politiet må innse at dette er et reellt problem. Det betyr at diskriminerende holdninger, uttalelser, vitser og handlinger ikke kan aksepteres, heller ikke mellom kollegaer. Det må slås ned på. Hvis ikke, hjelper det ikke med fine programmer og gode intensjoner, mener Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon, leder for OMOD.

Norges likestillings- og diskrimineringsombud, Beate Gangås, har lang arbeidserfaring fra politiet. Den siste tiden før hun tiltrådte som ombud, var hun ansvarlig for implementering av regjeringens handlingsplan for integrering.

— Min erfaring er at det verserer mange historier og fortellinger, men at det er få konkrete eksempler. Vi vet at det foregår forskjellsbehandling, men det virker som om folk kvier seg for å ta det opp som klagesaker. Kanskje er det fordi de ikke tror på systemet? I så fall har vi en sabla jobb å gjøre.

Tillitsgapet

BTs undersøkelse indikerer i alle fall at politiet kan ha en imageutfordring i innvandrermiljøet i Bergen. Av de 63 som deltok, svarte seks av ti at de ikke har tillit til politiet. Blant de 36 med afrikansk bakgrunn er det syv av ti som ikke har tillit til politiet.

Svarene skiller seg klart fra den generelle oppfatningen av politiet. I en publikumsundersøkelse som ble presentert av Politidirektoratet for noen uker siden, svarte 72 prosent av de hordalendingene at de hadde godt eller svært godt inntrykk av polititjenesten i fylket. Kun fire prosent hadde dårlig eller svært dårlig inntrykk.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har samme inntrykk av situasjonen.

— Politiet scorer høyt på tillit i befolkningen. Situasjonen er nok en annen blant unge menn med innvandrerbakgrunn, sier Beate Gangås.

Hun betegner tillitsgapet som en stor utfordring..

— Samtidig må det heller ikke bli sånn at de ikke tør ta tak i innvandrerungdom som er innblandet i kriminalitet. De som gjør kriminelle handlinger, skal tas uansett.

OMOD mener det er i politiets egeninteresse å skape tillit i innvandrermiljøene. Det blir få tips og færre kilder hvis inntrykket er at politiet driver forskjellsbehandling.

— Politiet er jo avhengige av tillit hvis de skal avdekke kriminalitet. Urettferdig kontrollvirksomhet er ødeleggende for politiets eget arbeid, samtidig støter de fra seg en generasjon norsk minoritetsungdom, sier Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon.

Vil rekruttere innvandrere

Visepolitimester i Hordaland, John Reidar Nilsen, opplever ikke at politiet har spesielt dårligere tillit i innvandrermiljøer enn i resten av befolkningen.

— På stående fot kan jeg ikkje kommentere hvorvidt vi kontrollerer mørkhudede oftere enn andre, men det kan jo også være at tilfeldigheter spiller inn. Selv er jeg eksempelvis blitt kontrollert tre ganger i trafikken det siste året, mens jeg tidligere år knapt kan huske å ha blitt kontrollert, sier Nielsen

Også leder for Politiets Fellesforbund i Hordaland, Jan Martin Skulstad, mener det er vanskelig å si noe generelt om temaet.

— Men vi i politiet har selvsagt ingen intensjon om å forfølge noen på etnisk bakgrunn. Samtidig vet vi at folk med fremmedkulturell bakgrunn er overrepresentert innenfor visse typer kriminalitet.

Skulstad mener rekruttering av fremmedkulturelle nordmenn til politiyrket er et viktig tiltak.

— Det å få disse gruppene inn i politiet, er et viktig signal til denne delen av befolkningen. I tillegg tror jeg at vi andre i politiet har en del å lære av å få fremmedkulturelle inn i våre rekker, sier Skulstad til Bergens Tidende.