Når vi besøker fengslet, kan betjentene Edvin Skjerven og Odd Skagen fortelle at det er Røyrvik Bygg som har laget rammene for veggene, mens innsatte ved fengslet har montert resten. Nå ligger veggene ute under en presenning og er klare for frakting til Vangsnes. Scenegulvet blir ferdig i neste uke.

En av de innsatte, «Jens», har vært med å skru vegger og bygge tribune. Han har jobbet litt som tømrer før og syntes det var en enkel sak.

— Det er en del av aktivitetsprogrammet vårt på åpen avdeling, at vi forsøker å gi de innsatte oppgaver på områder hvor de har litt kompetanse fra før, sier Skagen.

— Vi tar mye jobber ute i Vik, som malingsjobber, grøftegraving, vedhogging og riggehjelp ved festivaler og sangstevner. Det å komme litt ut og jobbe gjør fangene mer motiverte, sier han.

— Det er til god hjelp for bygdefolket, og fengslet har en god aksept i Vik. De glir inn i miljøet, sier Skjerven, som legger til at det er en vurderingsprosess å avgjøre hvorvidt innsatte skal gå fra lukket til åpen avdeling. Det dreier seg om hva de er straffet for, og andre faktorer. Overgangen må godkjennes.

— Men vi har gode erfaringer med å ha det så åpent og tillitsbasert for dem som har kommet dit, sier han.

«Jens» opplever det også positivt.

— Man får gjort noe, og det får tiden til å gå. De fleste som kan velge dette, velger det. Bare å sitte på en celle og et kjøkken 23 timer i døgnet er litt trasig. Det er ikke mange andre fengsler som kan tilby så mange aktiviteter, og hvor man kan være på turer, sier han.

Ellers spiller han volleyball, driver med styrketrening, og er fremfor alt med i sykkelgruppen. Han ser frem til å sykle Rallarvegen i august.

— Den sykkelgruppen sykler gjerne 4-5 mil langs landeveien når de er ute og trener til denne langturen, som er en premiering for at de klarer seg bra, sier Odd Skagen, som selv er med i sangkoret i «Fiend og Elskar».

Vi går ut og ser på veggene til scenen. Tømret og skrudd og klare. Den ene blir vippet opp mot fengselsgjerdet så fotografen kan ta bilde. «Jens» sier:

— Det der fikk ikke vi lov til, for de var redd vi skulle hoppe over gjerdet.

Christiansen, Roar