Klokken drar seg mot midnatt på politikammeret. Nattskiftet er ferdig med parolen. Nå skal de ut i regntunge gater. To uniformerte biler med to mann i hver. En sivil bil med to sivile politifolk. To svartemarjer med tre politifolk i hver. Ordensmaktens nattarbeidere på hjul.

Politiet i Bergen har intensivert arbeidet for å få bukt med ransbølgen mot nattåpne kiosker og bensinstasjoner. Den ene bilen er satt av til å holde spesielt oppsyn med disse stedene gjennom natten. BT er med for å se hvordan det gjøres. Vi får plass i bilen med operativ leder politiførstebetjent Harald Kårtveit. Politibetjent Per Algerøy sitter bak rattet i Volvoen.

Liker ikke våpenkopiene

— Alle våpenkopiene er blitt et kjempeproblem. De gir oss enormt mye unødig arbeid, sier Kårtveit.

Den uniformerte Volvoen glir rolig over regnvåt asfalt, Bryggen, Rosenkrantzgaten, Vågsbunnen. Alt er rolig. Skiltet forteller at her er byens største ostepølse å få. Ingen har latt seg lokke. Glatt popmusikk på radioen og melding på politiradioen om noe som kan minne om total berserkgang ved i Nygårdsgaten. Det er politifolk på vei.

— Når vi vier disse nattåpne stedene spesiell oppmerksomhet så er det for å forebygge, og for å gi de som jobber der en følelse av trygghet. Det er også en viktig politioppgave, sier Kårtveit. Kollega Algerøy ratter gjennom en rolig regnby. Det skal være noen ungdommer som lager rabalder i Småstrandgaten. Algerøy snur ved Nykirken. Ungdommene må ha tatt til vettet og søkt under tak. Algerøy kjører Gågaten og svinger mot Shell-stasjonen i Håkonsgaten.

- Aldri redd

— Synest dere at bemanningen er tilstrekkelig om natten?

— Det er alltid topper da man kun ønske seg større mannskaper, men det gjelder å disponere folkene rett. Vi ønsker ikke å være for få, det har med vår egen trygghet og sikkerhet å gjøre, sier Kårtveit.

— Jeg kjenner meg aldri redd når jeg går på jobb, sier mannen bak Shell-disken. Han vil ikke ha navnet sitt i avisen, men forteller at selskapet har innført nye sikkerhetsrutiner om natten etter de siste ranene.

— Det var klart litt ekkelt å være på jobb den natten Hydroen i Nygårdsgaten ble ranet, og det gir ekstra sikkerhet for oss når politiet er synlig til stede, sier han.

Med blålys i Nygårdsgaten

Midt i den rolige småpraten i natten skjer det noe. Noe på Kårtveits sambandsradio får ham til å småspringe ut i bilen. Blålys og hissig fart gjennom Nygårdsgaten. De to politifolkene har ristet natten av seg, og er anspente. Alegrøy demonstrerer bilslalåmteknikk av klasse.

Før bilen har stoppet er beltene av. De to politifolkene bykser ut. Det er basketak, gjørme og blod. Etter en kort stund står Algerøy med en mistenkt biltyv i håndjern, mens Kårtveit tar seg av mercedeseieren og vennene hans, som sier de tok tyven på fersk gjerning. Han ringer etter en svartemarje.

Feil klær

Mannen med håndjernene snakker i ett kjør. Vil så gjerne snakke seg ut av hele skitten.

— Jeg kommer fra en kriminell familie, og alle må vel forstå at jeg ikke går for å knekke en bil i lys bukse og rød jakke, sier han.

— Det vet jeg ikke noe om, sier Algerøy rolig. Det regner tett over politi og røver. Bileieren er fremdeles opphisset og Lars Hilles gate er en svart, trist elv av asfalt. Alle venter på svartemarja.

En høflig blåruss

Så er det plasthansker, skoene pent på gangen og utrivelig glattcelle. Journalføring på data. Algerøy slår lakonisk fast at det ikke er første gang arrestanten har vært ute etter andres biler.

Klokken er snart to. Politifolkene er i bilen igjen. En blåruss blåser i en fløyte. Algerøy rygger tilbake og ber ham tenke på natteroen. Blårussen viser seg å være en av Vestlandets best oppdratte unge menn. Han unnskylder og beklager og lover bot og bedring så det halve kunne være nok.

Mens bilen glir sakte inn på Torgalmenningen snakker Kårtveit om våpenkopiene igjen. Denne styggedommen som er lovlig, men ikke lov å ta med på offentlig sted.

En skeiv vals

— Jeg tror ikke de synes ranet blir så alvorlig når de utfører det med en slik kopi. Men det skaper alvorlig frykt, og i retten blir det gitt strenge straffer, sier han.

— Her har vi hatt tre besøk av politiet siden klokken var åtte i kveld, sier ekspeditør på 7-eleven, Geir Molvik. Han føler seg alltid trygg på jobb, men setter likevel pris på politiets innsats. Klokken er 02.00 og butikken er fremdeles full av folk. Også en vekter passer på. Et lite forlokkende mål for ranere og tyver.

På Torgalmenningen venter Algerøy ved rattet mens Kaizers Orchestra spiller en skeiv vals i høyttalerne og politiradioen spraker. Ennå er det fem timer igjen av vakten.