Ifølge Norsk Kommuneforbund er slik bruk av korttidskontrakter ulovlig i henhold til avtaleverket.

— Vi innrømmer at det har vært uregelmessigheter når det gjelder ordningen personlig brukerstyrt assistanse. Når det gjelder disse kontraktene, så er det et av områdene hvor vi ikke har vært flinke nok, sier fungerende bydelsdirektør i Bergenhus bydel, Erik Hatlem. Han forteller at bydelen har dannet en arbeidsgruppe som skal se nærmere på ordningen.

— Tremånederskontrakter gir ikke oppsigelsesvern, og skaper ustabilitet både for brukeren og assistenten, sier Kaspar Aastvedt ved Kommuneforbundets forbundskontor i Bergen. Det var ved påske i fjor at Gro K. Hauge fikk personlige assistenter. En av disse ble Oppedal som tidligere var støttekontakt for Hauge.

Oppedal fikk tremånederskontrakt, selv om det var klart at hun skulle jobbe mye lengre enn det.

I dag er det vanskelig for Hauge å skaffe assistentene hun trenger. Hun tror dårlige arbeidsforhold er en stor del av årsaken tror hun.

Kan bli rettssak

— Rent umiddelbart høres dette ulovlig ut, og det man kan gjøre i slike tilfeller er å ta saken opp med sin fagorganisasjon og eventuelt fått prøvet saken for retten., sier Aastvedt i Kommuneforbundet.

Korttidskontrakter reguleres av arbeidsmiljølovens paragraf 58a. Der står det at denne typen kontrakter kun skal brukes ved arbeid som er avgrenset på en eller annen måte. Det kan være ved praksisarbeid eller arbeidsmarkedstiltak, midlertidige vikariater og prøveprosjekter og ved arbeid som bedriften vanligvis ikke utfører. Ingen av disse forutsetningene er til stede i denne saken.

— De samme reglene gjelder her som for eksempel ved ansettelse av en hjemmehjelper. Selv om det er uklart hvor lenge en bruker trenger hjelp, så skal hjelperen ha fast ansettelse likevel, sier Aastvedt.

Fremdeles forskjeller

Men det er ikke bare korttidskontraktene som har negative konsekvenser for livskvaliteten til funksjonshemmede Gro K. Hauge.

Siden hun fikk ordningen i fjor har informasjonen fra Bergenhus vært mangelfull, og når hun ringer for å spørre om regelverk for timebruk og penger får hun sjelden det samme svaret to ganger.

— Jeg har fått mye motstridende informasjon. Den ene i kommunen vet aldri det samme som den andre, sier Hauge.

Som om ikke dårlige arbeidskontrakter var nok, har også de kommunalt administrerte assistentene mye dårligere lønn enn sine kollegaer i ULOBA. I etasjen over Hauge bor venninnen Marna G. Fortun. Hennes assistenter er administrert av de funksjonshemmedes egen organisasjon, og får over 20 kroner mer i grunnlønn i timen sammenliknet med dem som administreres av Bergenhus bydel. Hauge har aldri fått et tilbud fra kommunen om å ha sine arbeidsledere organisert av ULOBA.

— Alt ville blitt mye enklere der, sier Hauge. I dag har hun blant annet problemer med å få pengestøtte fra kommunen når hun skal på reiser, problemer hun ikke ville hatt i ULOBA. Bergenhus lover bedring.

— Det finnes områder hvor vi ikke alltid er like flinke, og dette er ett av dem, sier fungerende bydelsdirektør, Erik Hatlem. Ifølge han er det flere momenter ved ordningen brukerstyrt personlig assistanse som må endres på.