Fylkesmann Lars Sponheim og Os-ordfører Terje Søviknes var to av innlederne da landets fylkesmenn diskuterte utfordringene ved arealplanlegging i Bergen i dag.

Begge var i det selvransakende hjørnet, og medga at mye av konfliktnivået mellom kommuner og Fylkesmannen i Hordaland kan skyldes at aktørene tar taktiske hensyn.

Hver mann sin flekk

— Det har vært slik at Fylkesmannen har lagt inn ekstra innsigelser til planer fordi man vet at disse uansett skal forhandles vekk under megling. Og kommunene legger inn «gule flekker» (utbyggingsområder red.anm.) for å slippe å fornærme grunneiere. Da blir det hver mann sin gule flekk, og så vet de at Fylkesmannen kommer til å stanse de aller fleste, sa Lars Sponheim.

Han tror dette spillet har bidratt til at konfliktnivået er blitt høyere enn det trengte å være.

— Det er ond sirkel, der begge parter tar godt i for å ha noe å gå på i den meglingen vi vet kommer. Vi får et spill som er utrolig ressurskrevende. Enkelte av kommuneplanene har et helt meningsløst utgangspunkt, der politikerne bare har dynget på med utbyggingsområder, sa Sponheim, og viste til Askøy som et eksempel.

«Good cop, bad cop»

Også Os hadde svært mange dispensasjonssøknader og innsigelser knyttet til sin arealplan, men meglingen mellom Søviknes og Sponheim ryddet de fleste av veien.

Søviknes ser heller ikke bort fra at taktiske hensyn bidrar til større konflikter enn nødvendig.

— I en del saker er det nok slik at kommunene velger å la Fylkesmannen ta støyten og belastningen ved å si nei til lokale grunneiere. Det er ikke akkurat slik at vi spiller «good cop, bad cop», men jeg opplever at det er en forståelse med Fylkesmannen om denne rollefordelingen, sa Søviknes.

Han hadde også følgende å si til alle landets fylkesmenn:

— Jeg er enig med dere at kommunene altfor ofte skyter på Fylkesmannen. Dere er bare budbringerne, det er nasjonal politikk som ligger bak. Men også regjeringen liker å skyve Fylkesmannen foran seg, og da havner dere i krigen, sa han.

Erogen sone

Søviknes var ellers opptatt av at kravene til kommunenes arealplaner er blitt altfor strenge og omfattende. Han hadde talt seg frem til en kravliste på 64 punkter, som hver for seg var arbeidskrevende.

— Kommunene har ikke slike ressurser, og må kjøpe kompetanse fra konsulenter. Når prosessen er så tungvint, ender det med at profesjonelle aktører styrer utviklingen, mens folkevalgte og innbyggerne ikke har sjanse til å påvirke, mener Søviknes.

Sponheim mente kommunene må bidra til å kurere det han kalte «hordalandssjuken»: At det gis så mange dispensasjoner fra arealplaner. I fjor fikk Fylkesmannen inn 1600 slike dispensasjonssøknader, mens Vestfold bare hadde syv.

— Det vitner om totalt ulike kulturer i de to fylkene, sa han.

Ikke minst gjelder det i strandsonen.

— Strandsonen er den mest erogene sonen vi har i Hordaland, slo Sponheim fast.

Hvordan synes du Fylkesmannen og kommunene har håndtert konfliktene? Si din mening i kommentarfeltet under.