— Jeg har hørt at familien må ha bodd her i 400 år, før man kan kalle seg bergenser. Så det er ikke lett, sier Bengt Martin Olsen. Han er finnmarking, men blir regnet som bergenser så god som noen. Slike vil byråd Trond Tystad ha flere av. Han regner med at det finnes minst 400 bergensere som ikke vedkjenner seg adressen sin. I hvert fall ikke til Folkeregisteret. Hvis flere innrømmet at de var bergensere, ville det betydd mye for en slunken kommunekasse. Bergen står overfor andre befolkningstilskudd også. Victor Norman vil tvangssende nitti arbeidstakere til byen. Men holder det med en folkeregistrert adresse i Bergen for å kalle seg bergenser? Nei, mener erkebergenserne.

Råd til innflytterne

Så hva skal til før også du kan stå med skjelvende lepper og svulmende hjerte på Festspillåpningen og synge Nystemten? Kan det læres? Er det genetisk?

Både Tystad og kemneren mener at bortsett fra å ha adresse her, er det viktig å være bergensk i hjertet. Kemner Lasse Hunsrød er født og oppvokst i Tønsberg, men lengst inne - der er han bergensk.

— Jeg føler meg bergensk i hjertet. Jeg har sansen for buekorps. Det er derimot mer krevende å heie på Brann, sier Hunsrød. Mange borgere stiller langt høyere krav til innflyttere som hevder de er bergensere. Puritanere krever minst tre generasjoner bergensere, på begge sider, før man kan erverve tittelen. Andre mener buekorpsbakgrunn og sesongkort på Stadion er en nødvendighet.

Bengt Martin Olsens råd til innflyttere er som følger:

  • Vær ydmyk. Du må for all del ikke prange med noe fra Østlandet.
  • Snakk om hvor vidunderlig Bergen er, særlig Fløien, Ulriken og Fisketorget.
  • Rynk aldri på nesen over buekorpsene
  • Ta del i bypatriotisme og bydelspatriotisme. Det er unikt i Bergen.
  • Grip den bergenske egenart og ta del i åpenheten og sjenerøsiteten.
  • Tål spydigheten
  • Lær deg forskjellen på lørdag- og søndagsbuekorps.

— Er det en forskjell på det?

— Åh, ja. Byen har tre lørdagsbuekorps. Det var opprinnelig for de kondisjonerte barna som slapp å arbeide på lørdagen. Resten kunne bare eksersere på søndager, sier Olsen.

Et ypperlig eksempel på informasjon som kan være inngangsposten til aksept blant bergenserne.

Bekjennelser til 2,7 mill

Kampanjen «Innrøm at du er bergenser» skal sørge for at skatteinntektene havner dit de hører hjemme. Hvis det trekker flere til Festspillåpningen er heller ikke det en ulempe.

— Hvis fire hundre folkeregistrerer seg i Bergen, betyr det 2,7 millioner mer i kommunekassen. Beløpene er ikke enorme i kommunal sammenheng, men betyr sykehjemsplasser på sikt, sier Tystad.

Sammen med kemneren sender kommunen ut brev til arbeidsgivere som har ansatte med adresse langt fra hjemstedsadressen.

— I tillegg annonserer vi og henger opp flyttemeldinger på offentlige steder. Det er et kontrolltiltak, men i en vennlig form. Det er mer som en påminnelse å regne, sier Tystad.

Når du har lettet din samvittighet, gå lykkelig over Torget med en fiskekake i hånden og vit at du trenger ikke være helt ekte for å elske byen. Du kommer ikke fra Norge, så lenge du bor i Bergen.

MINIMUMSKRAV: Den som skal kalle seg en ekte bergenser må i alle fall tåle buekorps - og regn. </br>ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL