Tærne jamrer av protest før de er utenfor dynen. Knirker av skrekk idet de treffer et iskaldt soveromsgulv. Siden grøsser resten av kroppen seg gjennom tran-dosen, knekkebrødet og gulroten.

Våkner sakte til liv, mens øynene ennå plirer, skal snart drive ut i mørket nå, haste gjennom høsten til skole, jobb. Vet at vinden tar tak der ute. Kroppen streiker. Er våken nå, men vil ikke, vil ikke ut. Nekter. Helt til blikket stopper på hattehyllen sekundet før hånden presser ned dørhåndtaket. For der, der er redningen — skjerfet (sjalet om du vil) som skjermer mot vindens krigføring. Alt mykner i morgentimen når halsen bades i vidunderlig bløt ull.

I skjerfets tid

Fra skjerfets krok kan man smugtitte på menneskene. De er hastige, langsomme, men ser lune ut under overflaten, skjerffolket. Studenten Line Gulsett (21) tilhører dem. Hun er høst i høsten med tennene i et eple og halsen pakket inn i skjerf.

— Fikk skjerfet til jul. Jeg har et godt forhold til det og bruker det ofte. Jeg begynner å bruke skjerf om høsten. Synes det skaper en helhet til klesbildet og sier noe om personen.

— Hva sier skjerfet ditt om deg?

— Lite, ler Line.

— Det er veldig anonymt. Egentlig liker jeg ikke anonymitet. Som modernistisk menneske skal man jo ha individualitet... Men av og til ønsker man bare å gli i ett med mengden. Som i dag.

Kaninens (skjerf) skjebne

Læreren Hilde Ådnøy Bergh (38) har intet mindre enn en halv kanin rundt halsen.

— Det er godt og varmt å ha på. Det er det jeg tenker mest på. Men et skjerf skal være fint å se på òg, mener Hilde.

— Hva ønsker du å signalisere? spør vi og synes plutselig litt synd på kaninen.

ARKIVFOTO: ARNE NILSEN

— Neeei, jeg vet ikke.

Ikke så mange vet. Men skjerf er viktig. For trivselen.

— Skjerf er varme, kos. Dette er fra KappAhl. Jeg kjøpte det i forgårs. Likte fargene og koseelementet, betror Iren Marugg (20).

Hun er student hun òg. Studenter digger skjerf. Hvorfor vet vi ikke helt, men skjerf skaper tydeligvis situasjoner.

— Det var voldsomt så dette sjalet skapte oppmerksomhet, undrer Iren.

— Å, hvordan det?

— Mannfolkene koste med det hele tiden da jeg var ute i går, flirer Iren lattermildt og fyker videre før hun snur seg:

— Men det må du ikke skrive, altså!

Myk mann, barskt skjerf

Selvsagt må vi det. Kan være kjekt å vite at menn liker skjerf. Særlig ettersom de ifølge bysidens observasjoner ser ut til å foretrekke å hutre seg gjennom høsten. Bortsett fra skjerfelskeren Einar Haukås-Eide (23). Han er vår mann.

— Jeg liker ganske godt det skjerfet her. Fikk det til en spesiell anledning. Husker ikke hvilken, men jeg liker skjerfet. Det har fine farger og er mykt.

— Hva sier skjerfet ditt om deg?

— Jeg vet ikke. Det sier vel at jeg er en vanlig fyr, men måten jeg har det på sier vel at jeg ikke er inne i hvordan man bruker skjerf. Jeg bare tuller det rundt halsen, jeg. Misliker å pynte meg mye. Så skjerfet må ha en funksjon. Hva synes du det sier om meg, da? lurer Einar.

arne nilsen

— Eh, det er et streit skjerf. Litt dandy. Og litt villmark. Det minner om en kamerat av meg. Han er en bra mann, så da er du nok bra du òg, raser det ut av meg.

Men Einar ser fornøyd ut. Einar og skjerfet. Vi forlater ham i høsten. Snørrer vår egen halspryd og smiler.