22. juli-kommisjonen ga politiet knusende kritikk for aksjonen mot Utøya 22. juli. En av hovedkonklusjonene var at det bør stilles krav til maksimal utrykningstid for politietaten.

Nå tar Sogn og Fjordane politidistrikt kommisjonen på ordet, og innfører fra nyttår egne målsettinger for hvor lang tid det maksimalt skal ta fra nødmeldingen kommer inn til første politipatrulje er fremme på stedet.

— Det er noe vi ønsker oss, spesielt i lys av 22. juli-kommisjonens konklusjoner. Hva målet for tidsbruken skal være, holder vi nå på å ta stilling til, sier politimester Johan Brekke.

- Må lære av 22. juli

Politiet i Sogn og Fjordane har denne måneden hatt et prøveprosjekt, hvor tiden på hver enkelt utrykning er blitt målt og registrert.

— Først skal vi gå gjennom resultatene, og se disse opp mot hva som er realistisk å få til med de ressursene vi har, sier Brekke.

Også i Hordaland vurderer politiet å innføre sin egen målsetting for hvor lang tid det skal ta å komme borgere i nød til hjelp.

— Responstid er noe av det vi skal vurdere. Vi må ta stilling til om vi klarer å levere det samfunnet forventer av oss i en nødssituasjon, og se om vi kan dimensjonere oss i forhold til dette, sier Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland politidistrikt.

Hele Politi-Norge fikk gjennomgå da 22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv la frem den etterlengtede rapporten 13. august.

Rustes for terrorangrep

Kommisjonen anbefalte blant annet krav til responstid, effektivitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning i hele politietaten.

Som følge av kritikken har Hordaland politidistrikt satt ned ikke mindre enn 13 prosjektgrupper som skal ta for seg de ulike anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. Det skal gjøre politiet bedre rustet til å takle terrorangrep eller andre store kriser på Vestlandet, så vel som mer dagligdagse hendelser.

— Vi skal ta lærdom av både 22. juli og kritikken fra kommisjonen. Derfor tar vi nå en gjennomgang av hele kriseberedskapen i organisasjonen, sier politimester Gudmundsen.

Blant annet blir større ressurser enn tidligere satt av til å utvikle Hordaland-politiets aksjonsplaner ved ulike hendelser.

— Det er mange grep vi kan gjøre for å jobbe smartere og mer effektivt. Når alarmen går, trenger hele organisasjonen å aksjonere øyeblikkelig for å verne om borgernes liv og helse, sier han.

Heller ikke Haugaland og Sunnhordland politidistrikt tar seg tid til å vente på ordrer fra sentralt hold i Politidirektoratet. Også de har på eget initiativ gått i gang med å evaluere seg selv.

— Vi ser på en rekke momenter, blant annet responstid. Det er en diskusjon vi skal ta internt, uten at jeg forskuttere noe nå, sier konstituert politimester Trond Sekkingstad.

- Er bare flikking

Kjetil Rekdal, leder av Politiets Fellesforbund i Hordaland, er positiv til at det settes i gang et arbeid som skal utrede forbedringspotensialet i politidistriktet. Han mener likevel at befolkningen ikke kan forvente seg revolusjonerende endringer i politiet.

— Dette blir bare flikking. Hvis man prioriterer én ting, må man nedprioritere noe annet. De store endringene får vi ikke til før Politi-Norge får tilført betydelig større midler fra statlig hold, mener han.

Det erkjenner også Hordaland-politimester Gudmundsen.

— Hvis vi må flytte ressurser for å prioritere responstid, så vil det få konsekvenser på andre områder. Det er noe vi må være åpne om, og det er en viktig debatt vi bør ta, sier han.