Morgenstund i Fæsteråsen 180 i Olsvik. 33 år gamle Raymond Helgesen er handikappet og sitter i rullestol. Hans far Olav har ansvaret for å bringe sønnen til dagsenteret. Løfte, kjøre, bringe, hente. Veien opp til boligfeltet er bratt og klinkende glatt. Med regn på toppen av isen er det et vågestykke å komme seg ned til hovedveien. Bilen snur og Raymond uteblir nok en dag fra dagsenteret. Slik er det hver eneste vinter.

— Kamp hele veien

— Konsekvensen er at Raymond blir sittende inne. Hvorfor blir aldri den veien strødd? Det er et stort boligfelt med eldresenter og bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Mange eldre mennesker bor her. Jeg blir så forbannet. Det er en kamp hele veien, forteller Olav Helgesen.

Raymond har et handicap som gjør at han mister ferdigheter over tid. De har ennå ikke kunne stille en klar diagnose for hva som feiler ham. Men på aktivitetssenteret har han det bra. Raymond kaller det «jobben».

— Det er veldig dumt at jeg ikke kommer meg på jobben. Der gjør jeg mange ting og er overalt. Nå kan jeg bare rulle meg inn på rommet mitt, og finne på noe, sier 33-åringen.

- Samme hvert år

— På dager som dette er veien ofte stengt av biler som ikke kommer seg opp. I fjor sto det fem biler i krøll nedi bakken her. Det er det samme hvert eneste år. Hver dag går det skolebarn her også. Hva er vitsen med refleks hvis de seiler ut i veien, sier faren. Hans bønn til kommunen er innstendig.

— Brøyt veien opp til Fæsteråsen. Det er en bratt bakke, med mye ferdsel og trengende mennesker.

Raymond er enig. Dagene kan bli lange, mens man venter på mildvær.

KOMMER SEG IKKE UT: Veien opp til huset til Raymond Helgesen er speilglatt og gjør at han ikke kommer seg ut fra hjemmet sitt. - Det er det samme hvert eneste år. Jeg blir så forbannet, sier faren Olav Helgesen, som har ansvaret for å frakte sønnen til dagsenteret.<p/>Foto: ARNE NILSEN