• Med boken «Der veiene skiltes» forsøker vi å gi et bilde av hvilken omveltning okkupasjonstiden i Norge var for enkeltmennesker. Valg som i utgangspunktet kunne virke udramatiske, fikk store følger, sier sosialmedisineren professor Anders Chr. Gogstad.

Sammen med historieprofessor Ole Kristian Grimnes og redaktør Kjartan Rødland har Gogstad prøvd å gi et nyansert syn på det som skjedde da mange mennesker valgte side før eller under den tyske okkupasjonen i Norge fra 1940-45.

— Vi presenterer flere skjebner som på høyst ulik måte er preget av valg enkeltmenneskene gjorde. Det trengte ikke å være så dramatisk da valgene skjedde, men da krigen kom til Norge ble motsetningene kraftig skjerpet. Bror sto mot bror, mann mot kone - og det hendte at familier ble splittet for all fremtid. Selv da vi jobbet med materialet til denne boken opplevde vi at det var folk - på begge sider - som ikke ville delta når de hørte at «den andre siden» også skulle være med. Det er ganske spesielt. Det er tross alt over seksti år siden krigen sluttet nå, sier Gogstad.

Store forskjeller

Selv har Gogstad som sosialmedisiner arbeidet med helseproblemer knyttet til okkupasjonen. I boken blir det også lagt vekt på at krigen ble svært forskjellig opplevd av forskjellige grupper. Det var forskjell på kvinner og menn, på fattig og rik, på landsbygd og by, på øst og vest, på sør og nord. Også tapene som ble lidd, var forskjellige.

-Bergen var den norske byen som ofret flest liv i løpet av annen verdenskrig. Det døde flere her enn i de byene som ble bombet sønder og sammen. I Oslo, derimot, var tapene beskjedne i forhold. Variasjonene var store, både i skjebner og opplevelser. Vi har ikke vært så opptatt av selve hendelsene, men heller prøvd å se på hvordan aktørene ble påvirket av det de opplevde. Det er her vi kan finne en dypere forståelse av hvilke følger okkupasjonen fikk.

Den store enigheten

-Den rådende okkupasjonshistorien kaster et flatterende lys over situasjonen i krigsårene. Hovedbudskapet er at vi hadde en enig befolkning som sto sammen i patriotisk motstand mot okkupantene. Men det stemmer ikke. Hele 92.000 mennesker ble undersøkt for mulig landssvik da krigen var over. De som ble straffet, fikk i grunnen dobbel straff. Først den juridiske, offisielle. Så kom alt det andre. De mistet sine rettigheter, de mistet jobbene, de fikk ikke eie noe, de ble utstøtt. De fikk ingen rehabilitering for å komme inn i samfunnet igjen. Og mange ble svært bitre. Men fundamentalister finnes på begge sider, sier Gogstad.

Han regner også med motbør fra «de som vil bevare glansbildet», som han sier.

-Vi har forsøkt å gå bak hendelsene og politikken. Vi vil vise hvordan enkeltmenneskene fikk sine liv formet av dette. Og det er ikke bare svart og hvitt. Vi skal også huske at kunnskapene var beskjedne i store grupper i mellomkrigstiden. De fleste visste ikke så mye verken om krig eller nasjonalsosialisme. Det var stor arbeidsledighet og følelsen av å være til overs var sterk hos mange. Dette kunne føre til helt skjebnesvangre valg, ofte basert på tilfeldigheter.

En dypere forståelse

-Dere vil gjerne at denne boken skal leses av unge. Hva kan de lære av dette?

-Ved å lese boken håper jeg at de kan få en dypere forståelse av hvilke omveltning i sinnet som skjer når en person blir drevet inn i krig og må velge side. De unge som tok sine valg den gangen, kunne ikke forutsi hvordan skjebnen deres kom til å bli. Noen opplevde katastrofale konsekvenser, andre fikk skjellsettende opplevelser som ga mye. Og det kan vel være en slags lærdom. I slike dramatiske tider kan valgene vi gjør få en rekke følger som vi ikke aner noe om der og da. Men generelt mener jeg jo at leserne får lese historiene og så dra sine egne slutninger, sier Gogstad.

Boken bygger på omfattende videointervjuer av 270 mennesker som var unge da Norge ble okkupert. Ut av dette omfattende materialet kommer beretningen som er faktakontrollert og satt inn i en historiske sammenheng i «Der veiene skiltes».