Case AS var et av flere inkassobyrå som banken brukte. I tillegg til de vanlige inndrivelseskravene, hadde Case fått overta såkalte uerfordelige fordringer. Dette var saker der man egentlig hadde gitt opp å få sitt tilgodehavende, og som Case hadde til «overvåking» i lang tid. Hvis så skyldnerne likevel skulle komme i en posisjon der de hadde penger, fikk Case 30 prosent av det de klarte å kreve inn.

I 1998 besluttet banken at den ville sanere inkassosakene, og selge sin portefølje av saker som var til overvåking. Et annet inkassoselskap enn Case ble foretrukket, da dette hadde det høyeste budet.

Case krevde erstatning for de sakene de hadde hatt til «overvåking», og som de hadde beregnet å få inntekter fra i mange år fremover. Det har nå Gulating lagmannsrett gitt inkassobyrået medhold i. Bergensbanken ASA, som nå har endret navn til Rådstuplass 4 ASA, er dømt til å betale en million kroner til Case AS. I tillegg må banken dekke motpartens saksomkostninger på over 172.000 kroner.

Lagmannsretten er dermed kommet til stikk motsatt resultat av Bergen byrett. Der ble Bergensbanken frifunnet — og inkassobyrået dømt til å dekke saksomkostningene.