TRUDE HAUG

— Ja, eg håver inn priser for tiden, sier Ingrid Breistein, som har rekonstruert hodeplagget til norhordlandsbunaden.

I desember mottok hun Lindås kommunes kulturpris og Norges Husflidsforbunds gullnål. Hun er glad for begge, men synes nok at gullnålen er veldig gjev.

Det var i vår hun hadde stor dag. Og enda er det bare så vidt hun har tid til å treffe Bergens Tidende.

— Hvordan tror du det blir når jeg er hundre, ler hun på telefonen når vi prøver å avtale tid. Stuen er ennå full av orkideer etter bursdagsfeiringen. Hun får dem sikkert til å blomstre igjen også, Ingrid. Det er mye som har blomstret mellom fingrene hennes.

Reddet for ettertiden

Arbeidet med kvithua til bunaden var ikke akkurat noe hastverksarbeid.

— Det tok meg ti år å få det til, sier hun.

— Det var vøvlingen som var problemet. Vøvlingen er avstivningen på hua. Hun måtte kontakte en blikkenslager, og deretter en snekker. Det ble nødvendig å lage noe som vøvlingen på linhua kunne formes etter.

Nå er hua reddet for ettertiden, og det er hun strålende fornøyd med. Det lyser av hele Ingrid.

Hua er behørig godkjent av bunadsnemnden i Valdres, og en video som viser arbeidet med hua ligger arkivert i håndverksregisteret på De Sandvigske Samlinger på Maihaugen. Selv har Ingrid gitt ut en fin brosjyre om kvithua i år.

— På hoveplagget kan du kjenna kor du e' i frå. Da kan du ikkje ta feil, sier Ingrid, som er oppvokst i Alverstraumen.

— Hardanger er nydelig, men de er litt mer pompøse der, sier hun og tenker på hodeplagget til bunaden. Kvithua er enkel, akkurat som strilen er enkel, mener hun.

Hun håper at det blir mer populært å bruke hodeplagget til bunaden. Det er prikken over i-en, det, mener hun.

Husflidslaget

— Far hadde lærfabrikk i Alverstraumen. Det var den gang det var 17 garveri i området. Hun peker på huset og fabrikken på et maleri i stuen. To ganger brente fabrikken, og måtte bygges opp igjen.

Da hun var ung tenkte hun på å gå statens lærerinneskole på Stabæk og Oslo Industriskole, men slik ble det ikke.

— Det var mye å ta hånd om hjemme, sier hun. Hun fostret opp tre barn, og Ingrid stelte for moren sin i mange år. I 1981 flyttet hun til Åsane.

— Jeg har hatt nytte av alt jeg har lært, sier hun, og forteller om eventyret som skjedde på Lindås på 70-tallet da hun og Sigrid Holmås skipet Nordhordland Husflidslag. Det skulle være en stor messe i Knarvik i 1974, og det var fantastisk hva folk hadde av håndverk og redskap, forteller hun. Det var på en måte en stor overraskelse for henne dette at folk hadde så mye gammelt og fint i tølene sine.

Bringeduk finner hjem

Det var syv kretser av Husflidslaget i Nordhordland, og året etter sendte de messen rundt til de forskjellige kretsene. Det at messen gikk på omgang inspirerte folk veldig, tror hun. Miljøet blomstret opp og pulserte på en helt annen måte, mener hun. Husflidsstova ble etablert fast på Lindås, og ble et sted hvor folk kunne komme å rådføre seg om søm og mønster på bunadene sine.

Hun finner frem et vakker bringedukmønster fra en perm. Den tilhørte en dame som flyttet fra Alverstraumen til Dale, forteller hun. Da hun var død var det ingen som ville ha bringeduken, og den ble solgt på auksjon. Nå har Ingrid kopiert den slik at folk kan få tak i mønsteret på Husflidsstova i Knarvik. Bringeduken er kommet hjem igjen. - Er ikke det en fin historie, spør Ingrid.

Nå når arbeidet med kvithua er over, gleder hun seg til å ta fatt på damaskveven som står klar. Hun er så bra etter hofteoperasjonen for to år siden at det må gå an nå, mener hun. Kanskje kommer hun til å blande litt silketråd inn i ullgarnet i veven. Det tror hun vil gjøre seg godt. Og da må kanskje kniplingsblonden fortsatt ligge der, rett i kanten, men stakkarslig forsømt.

KATOLSK: Skikken med kvithua kommer fra katolsk tid, tror Ingrid Breistein. Det viser den karakteristiske posen nedover ryggen.
HÅNDVERK: Det måtte både en blikkenslager og en snekker til for å gjenskape kvithua som 90 år gamle Ingrid Breistein holder i fanget.
FORSØMT: Disse er stakkarslig forsømt, sier Ingrid og tar frem kniplingsblonden som hun har det for travelt til å forbarme seg over.<br/>Foto: RUNE SÆVIG
KRUNE: En hel dag tar det å lage «kruna», broderiet som setter prikken over i-en i spissen på kvithua.