Bare i Årstad bydel er det snakk om 12-13 millioner kroner. Imens venter eldre i kø på plass.

I vår ble den såkalte oppgjørsmodellen innført i Bergen kommune. Den innebærer at markedsprinsippet skal styre fordelingen av institusjonsplasser innen eldreomsorgen. Kort fortalt skal en bydel som har et økt behov for sykehjemsplasser, kunne kjøpe disse fra bydeler som har ledig kapasitet. Har bydelen et overskudd av aldershjemsplasser, kan de selge disse for å finansiere kjøp av sykehjemsplasser. Allerede etter få måneder dukker det opp skjær i sjøen. Skjær som nok en gang kan sørge for at bydelsøkonomien grunnstøter.

Budsjetterer med inntekter

— Vi har saldert et budsjett for 2003 som forutsetter inntekter fra salg av aldershjemsplasser med inntekter på 11-12 millioner kroner, sier bydelsdirektør i Årstad bydel, Ågot Himle.

— Men hvis det er ingen som vil kjøpe aldershjemsplassene, får vi ikke disse inntektene.

Årstad bydel forvalter i dag 184 plasser på aldershjem, men skal legge 38 av plassene ut for salg til andre bydeler etter hvert som plassene blir ledige. Akkurat nå har imidlertid Årstad kun syv plasser ledig.

— Vi trenger penger til å kjøpe sykehjemsplasser i andre bydeler, sier omsorgssjef i Årstad bydel, Rune Eidset, til Bergens Tidende.Også Laksevåg bydel har fått beskjed om å «stille plasser til disposisjon». Inntektene skal være med på å finansiere kjøp av sykehjemsplasser.

Bergenhus bydel er i en tilsvarende situasjon.

— Vi skal selge plasser, og har tilbudt dem til andre bydeler, bekrefter Steinar Løland i Bergenhus bydel.

— Jeg tror det blir vanskelig å få solgt plassene.

Ingen vil kjøpe

Det er ikke vanskelig å forstå at markedet for aldershjemsplasser er dårlig. Det bygges ikke lenger aldershjem i Bergen kommune. På sikt skal disse institusjonsplassene erstattes av serviceboliger og større bruk av åpen omsorg.

Dermed sitter Årstad og andre bydeler med en «vare» ingen vil ha. Bergens Tidende har sjekket med samtlige åtte bydeler. Ingen av dem har planer om å kjøpe aldershjemsplasser. I tillegg får de ikke lov å avvikle de «overflødige» plassene, ei heller penger til å drive dem videre. Bydelene havner i en «systemskvis» med underskudd som resultat.

Ikke samsvar

— Hvis målsettingen er å erstatte aldershjemsplasser med plasser i serviceboliger, og bydeler samtidig må selge aldershjemsplasser for å finansiere sykehjemsplasser. Blir ikke det et regnestykke som ikke går i hop?

— Det gjenstår å se. Frykten er at det ikke er kjøpere nok av aldershjemsplassene til å finansiere sykehjemsplassene. Da får vi i Årstad bydel både et finansielt og et strukturelt problem, sier omsorgssjefen i Årstad, Rune Eidset.

— Vi føler at det ikke er samsvar mellom rammer og reelle utgifter, mener Ågot Himle.

- Føler oss sjakkmatt

Bydelene får heller ikke avvikle disse institusjonsplassene uten et bystyrevedtak. Dermed sitter Bergen kommune på en ny underskuddsbombe fra flere bydeler. Et underskudd som i bydelene oppfattes som en direkte konsekvens av bystyrets vedtak - for penger å hente andre steder fra, finnes ikke på bydelenes budsjett, mener Himle.

— Vi har for mange aldershjemsplasser etter kriteriefordelingen på plasser til bydelene, vi har ikke penger til å drive dem, og får ikke lov til å avvikle dem. Dette skaper stor frustrasjon i bydelene, sier Ågot Himle. Og penger til å dekke inn et eventuelt underskudd har hun ikke.

Overgangsordning

— Vi har lagt opp til en overgangsperiode over tre år, forklarer kommunaldirektør for helse og bydeler, Finn Strand.

— Det betyr at bydelene har tre år på seg for å få dette til.

— Men Årstad bydel har budsjettert med inntekter på 12-13 millioner fra salg av aldershjemsplasser i inneværende år?

— Da har de vel vurdert det som realistisk. Det kan ikke jeg kommentere.