FISKETORGETS FREMTID: Fredag inviterte byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) til møte om Fisketorgets fremtid. Rundt bordet satt blant andre reiselivsdirektør Ole Warberg, næringsbyråd Helge Stormoen (Frp), Martin Smith-Sivertsen, byråd for sosial, bolig og områdesatsning Eiler Macody Lund (Frp) og seksjonssjef Trond Stigen.
Gidske Stark

Fredag inviterte byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) til rundebordskonferanse for å diskutere Fisketorgets fremtid. Til stede var blant andre torgsjefen, torghandlere, aktører fra fiskerinæringen, Bondens marked og reiselivsdirektøren.— Nå når vi har bestemt at kommunen skal drive torget videre, er spørsmålet hvordan vi skal drive det. Tanken bak dette møtet er å få innspill til hvordan vi skal gjøre det, både på kort og lang sikt, sa Smith-Sivertsen innledningsvis.

Etter innledningen ble møtet lukket for pressen, før vi fikk slippe til igjen helt mot slutten.

Da hadde deltakerne på møtet fått luftet tanker om hva som bør skje videre. Blant annet ble det snakket om hva som skal tilbys inne i hallen og på utearealet.

Kommer ikke i mål

Torgsjef Toril Holt synes det var veldig interessant å få innspill fra deltakerne på møtet.

Holt var opptatt av få frem hvor viktig det er for torgets fremtid med en grundig planlegging og kartlegging av hva som fungerer.

— Vi må kartlegge hva som erfaringsmessig ikke fungerer av det bystyret vedtok i 2009. Videre må vi få klarhet i hva bergenserne ønsker å handle på torget og når, sier Holt.

JOBBER FOR MANGFOLD: Torgsjef Toril Holt har jobbet for å få inn lokale produsenter siden august, foreløpig uten resultater.
Roar Christensen

Av det som kommer frem i media synes Holt det virker som om bergenserne ønsker å handle et spekter av kortreist og lokalprodusert mat.— Det blir litt feil å kalle det en mathall, når det eneste som tilbys er fiskeprodukter. Problemet er å få næringsdrivende til å starte den type butikk som bergenserne ønsker.

Siden august i fjor har Holt jobbet med å få inn lokale småskalaprodusenter i hallen.

— Jeg har vært i dialog med sikkert 50 stykker, inkludert de som hører til Bondens marked, dessverre uten å komme i mål. Det er ikke aktuelt for noen av disse å starte opp noe i Torghallen før vi har fått snakket om kostnadene.

Hun peker på at det er vanskelig å tilby det bergenserne ønsker når de ikke får denne typen næringsdrivende til å drive butikk.

— Småskalaprodusentene kan ikke bære de kostnadene som følger med å stå i torghallen. Dessuten leverer de til restauranter og grossister, de trenger ikke å stå på torget for å selge varene sine. Hadde det vært mulig å få disse aktørene inn, hadde vi jo hatt det allerede, men per i dag går det ikke.

- Vekk med «pulebule» og jallamarked

Også reiselivsdirektør Ole Warberg i Bergen Reiselivslag var til stede. Han synes møtet var en god start på en viktig dialog.

— Det er masse utfordringer, men alle vil så gjerne at det skal gå. Det er fantastisk bra at Bergen kommunen nå tar grep og vil diskutere dette på en god måte, sier Warberg.

Warberg er enig med torgsjefen i at det er en utfordring at det er så vanskelig å få lokale produsenter til å starte butikk i torghallen.

— Denne typen produsenter har ikke tid eller kapasitet til å være torghandlere mer enn et par ganger i måneden. Det er viktig at vi får på plass gode vilkår for torghandlerne.

Warberg hadde med seg et firesiders notat om hva som kan gjøres. Blant annet peker han på at korttidsleie til fornuftige priser kan skape mer mangfold og dynamikk i torghandelen, med tanke på at mange lokale produsenter leverer sesongbaserte varer.

I notatet kritiserer Warberg også containeren som selger burgere på Fisketorget, og bodsalget på Vågsallmenningen.

Warberg mener containeren ser ut som en «pulebule», og kaller markedet på Vågsallmenningen for et jallamarked.

— Det var kanskje litt flåsete å bruke uttrykket pulebule, men hovedbudskapet er at det må bli slutt på denne tilfeldigheten. Vi må jobbe for det estetiske og visuelle på en god måte.

- Et økonomisk skifte må til

Byrådsleder Smith-Sivertsen var opptatt av å få klarhet i hva torget egentlig er og hva det skal være.— Jeg tror mange bergensere har en forestilling om hva torget skal være, som stammer fra barndommen eller tanker om hvordan det har vært før. Vi trenger en realitetsorientering om hva torget egentlig er.

Smith-Sivertsen mener også at det er behov for et skifte i hvordan det økonomiske skal ordnes.

— En ting er sikkert, og det er at vi ikke kan drive videre torghandel uten å få inn leien fra leietakerne. Her må kommunen ha en realistisk tanke om hva som kan kreves i leie.

Byrådslederen har foreløpig ikke tatt stilling til hva som vil være fornuftige leiepriser.