83 år gamle Solveig Skaar Pedersen liker å strikke. Mesteparten av dagene tilbringer enken med strikkepinner i en toroms leilighet i Fyllingsdalen. Hun liker å dikkedikke med små barn. Hun har bilen full av hjemmebakte kaker og er på søndagsutflukt til Voss. Alt er normalt så langt.

— Eg skal registrere meg for et tandemhopp, sier fruen.

Det er her fru Skaar Pedersen skiller seg noe fra andre 83-åringer.

— Nei, det blir ikke noe hopp på deg i dag, Solveig. Legen vår har satt foten ned, sier damen i skranken bestemt.

- Må hoppe

Sist gang fru Skaar Pedersen hoppet gikk det nemlig ille. Uten at noen i familien visste det, hadde hun reist til Voss for å gjennomføre sitt livs stunt. Alt virket normalt etter 83-åringens første tandemhopp. Det var vidunderlig og hun begynte allerede å tenke på neste hopp. Etter å ha tatt toget tilbake til Bergen skjønte imidlertid fruen fra Fyllingsdalen at noe var galt. Hun fikk slept seg av toget, og på legevakten ble det konstatert at ankelen var brukket.

Torsdag denne uken kunne hun endelig fjerne gipsen. Søndag var årets siste dag med fallskjermhopping på Bømoen på Voss, og den hadde ikke den gammelunge damen tenkt å gå glipp av.

— Eg skal hoppe i dag om det så e' det siste eg gjør. Eg må få gjort dette skikkelig en gang for alle. Forrige hopp var verdt hvert øre og hvert knekte ben. Hvis det ikkje gjør vondere enn dette å brekke et bein så e' det ikkje noe problem, sier fru Skaar Pedersen.

Bekymret for kakene

— Kem skal no spise opp alle kakene eg har bakt? No har vi jo ingenting å feire, sukker fruen.

— Fyrstekake, sjokoladekake, eggekremkake, en sekk med nybakte horn ...

Datteren Torunn Hopland sukker. Venninnen Kari Devik sukker. Inger Schultze har kjørt fra Drammen for å se sin mor hoppe. Hun sukker, hun også. BT, TV 2 og TVHordaland sukker.

Så snur vinden. Flaggene begynner å vaie igjen. En mild bris stryker de unge staute hoppeklare menn gjennom håret. Den treffer også en gråhåret permanent.

— Du kan hoppe likevel. Nå blåser det litt og da kan vi få en mykere landing, sier instruktør Patrik Norlén (33).

— Kan eg få tusen meter høyere enn sist? spør fruen pent.

Hun får noen hundre.

— Han snakker jo svensk, sist skjønte eg ikkje ka han sa. Denne gangen skal eg gjøre det riktig, forsikrer 83-åringen.

— Eg har hatt så vondt av han. Ingen må tro at det var hans feil at jeg brakk ankelen. Eg har studert ka som gikk galt på video. Det var min egen feil, sier fruen.

Redd for tannlegen

— Liker dokker den nye bryllupsdrakten min? spør fruen nå ikledd en svart hoppdress.

— De har teipet fast skoene mine. Så ingen får de i hovve...

Egentlig skulle hun vært nervøs nå. Om fem minutter skal hun sveve gjennom luften. Kanskje løser fallskjermen seg ut, kanskje gjør den det ikke.

Dagens første svevende mennesker er allerede på vei ned på jorden.

— Han faller ned! roper Inger.

--Det é jo det de skal! svarer Kari.

Men bestemor er ikke nervøs. Hun er mer opptatt av tannen hun har mistet for noen år siden - nå kommer hele Norge til å se det på TV.

— Eg sa eg aldri mer skulle gå ut etter at eg mistet tannen. Eg e' jo redd for tannleger, har ikkje sett en på seksti år

Men ute i det fri er hun altså. Og friere skal hun snart bli. Et Antonov 28-fly, importert fra Estland, bringer henne opp, opp, opp til 4000 meters høyde. Fortsatt er fruen helt rolig.

Så kaster hun seg ut. Faller gjennom skyene. Fallskjermen virker. Og utsikten over Voss er nydelig. Landingen går uten dramatikk denne gangen, bare femti meter unna bordet med kakene. Det er tid for å feire. Skjønt, sikker kan man aldri være med denne enkefruen.

— Skal vi ta en tur til no som vi først e' kledd? spør 83-åringen.

Solveig Skaar Pedersen(83)

STILFULLT: Forrige gang Patrik Norlén (33) og Solveig Skaar Pedersen (83) gjennomførte tandemhopp endte det med brukket ankel for fru Skaar Pedersen. I går hadde hun fått med seg at hun måtte løfte beina når de gikk inn for landing. - Fallskjemhoppingen har gitt meg et nytt liv. Jeg er blitt en helt annen person, sier hun.<br/>Foto: MARITA AAREKOL