• Det finnes ikke noe «demokratipulver» som kan røres ut i vann, og vips har man en demokratisk stat.

— Tvert imot, det er en lang og vanskelig prosess å omforme et land fra kolonistat til selvstendig land.

Professor Mohamed Salih fra universitetene i Leiden og den Haag sa på gårsdagens Rafto-seminar at det egentlig ikke er så stor forskjell på dagens regjeringer på Afrikas horn og de frigjøringsbevegelser som fikk makten etter avkoloniseringen.

Også Zimbabwe og Angola

Til Bergens Tidende sier han at de samme fellestrekkene finnes i regjeringene i Zimbabwe og Angola og til en viss grad i Uganda:

— Utgangspunktet er at de har sprunget ut av frigjøringsbevegelsene, de som kjempet for selvstendighet med militær makt. Da selvstendigheten var et faktum, var det de militære lederne som rykket inn i regjeringskontorene. Her skapte de en politisk elite med utgangspunkt i den militære tenkningen de var lært opp i, sier han.

Professor Salih fremholder på spørsmål fra BT at vesten ikke tar tatt dette faktum tilstrekkelig alvorlig.

— Det er et spørsmål om opplæring. Og det er et spørsmål om å erkjenne at utvikling av et land til demokrati tar tid. Det gjorde det i Europa. Og det gjorde det i USA. Det er ikke tilstrekkelig å omdøpe en revolusjonær bevegelse til politisk parti og sende den ut i det som er ment å være et demokratisk valg. Så lenge verken medlemmene av den revolusjonære bevegelse eller landets innbyggere er på det rene med hva et demokrati er, sier Salih.

Styrt fra toppen

Disiplin. Lojalitet. Engasjement.

Dette var verdiene som preget de revolusjonære bevegelsene.

— Dette er også de verdiene som tas med inn i regjeringskontorene. Regjeringen styres etter prinsippet om at makten kommer ovenfra. Det var også den lærdommen som land på vei til demokrati fikk meg seg fra de gamle kolonimaktene. Ikke all makt og innflytelse ble overlatt til lokale myndigheter, kolonimaktenes generalguvernører hadde avgjørende ord når viktige beslutninger skulle tas. Dermed oppsto, og oppstår, problemene når de dagligdagse problemer skulle eller skal løses, sier professor Salih.

En del av Salihs medisin for å få fart på demokratiseringsprosessen, er at lederskapet utfordres innenfra. Først og fremst av personer og organisasjoner som ikke har som mål å overta makten, og som gjør dette klart. Samtidig som de forteller at dette er en del av demokratiet.