— Bakk, bakk, bakk!

Byredaksjonen tester parkens ujulete ro en stresset førjulsdag. Blant gjess og joggere, men ingen julenisser.

Mens kassaapparatene messer «White Christmas» i sentrum, og folk flest sprengkjøper julegaver og akevitt, lunter parklivet av sted på baksiden av Nygårdshøyden.

I parken som i 1885 ble anlagt i engelsk landskapsstil med midler fra Brennevinssamlaget. Brennevinssamlaget, ja. Det er helt sant.

— Er vi ute på den første vårreportasjen allerede? spør vår medspaserer Arne Nilsen i ni varmegrader. Vi lider begge et øyeblikk av julenisseabstinens, men får raskt pulsen ned på førjulsnivå.

Men kan like raskt slå fast at vi er de eneste som i den søte juletid tar seg tid til en rolig runde blant parkens kamtsjatkabjørk og Cotoneaster Frigida.

Bare et og annet menneske på lusa tråv krysser hastig parken denne formiddagen i desember. Ikke en mamma med barnevogn å se, heller ikke en koselig gammel dame med Rema-posen full av brødsmuler.

Juletrollet har spist dem, alle sammen.

Kanskje derfor parkens duer, gjess og måser tripper mistrøstig over parkens mange sukkenes broer, strekker hals, vifter med stjerten og gjør seg tertefine for oss.

Mens et ungt par hånd i hånd er de eneste som lar jul være jul og bruker parken som noe annet enn en transportetappe.

Etter en forelsket runde rundt vannet, med litt småkyssing når de trodde vi ikke så det - men vi så det - slentret de ut i retning Høyteknologisenteret, til julens larm der ute.

Ingen tvil: Bob Dylan has left the park!

KOR E' KROMLENE?: På smijernsrekkverket sitter «pikene på broen» og venter på at en søt gammel dame skal komme med noen julekromler.<br/>Foto: ARNE NILSEN