— Nå får jeg bare smertelindring og tar en dag om gangen, forteller Terje Eriksen fra Fusa.

I april skrev BT første gang om Eriksen, som først ble offer for en legetabbe og deretter fikk avkortet pasientskadeerstatning, fordi han snart skal dø.

Lovet nye regler

Ordningen med redusert utbetaling for pasienter med kort tid igjen å leve har bare vært praktisert et par år.

I vår lovet helseminister Bent Høie (H) at han i samarbeid med justisministeren vil endre lovverket som åpner for såkalt terminerstatning.

Den gang sa statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet at departementet også vil ta stilling til hva som skal skje med allerede inngåtte terminavtaler.

Det er ikke særlig mange av dem. I vår opplyste Norsk Pasientskadeerstatning at det er ca. 10 løpende terminsaker, deriblant Terje Eriksens.

Venter på Stortinget

Nå er lovendringen på vei til Stortinget. Men Justisdepartementet har ikke tatt stilling til hva som skal skje med de løpende terminsakene.

Justisdepartementet nøyer seg med å henvise til Helse- og omsorgsdepartementet.

Men Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke ta stilling til de løpende sakene, før lovendringen er behandlet av Stortinget.

Slik svarer statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i en e-post.

— Jeg er glad for at Høyre- og FrP-regjeringen har tatt initiativ til å endre reglene om terminutbetaling. Dagens regler om terminutbetaling har vært urimelige.Når det gjelder spørsmål om bestemmelsene skal få virkning for løpende terminsaker, er forslaget i proposisjonen at erstatningen skal beregnes etter reglene som gjelder nå. De foreslåtte bestemmelsene er ennå ikke behandlet i Stortinget. Det vil derfor ikke være riktig av meg å gå nærmere inn på hva slags betydning endringene vil ha for de nåværende sakene i NPE.

- Urimelig

Terje Eriksen håper han rekker å oppleve lovendringen.

— Selv om jeg ikke lever lenger, mener jeg terminsaken min bør gjenåpnes. Argumentet om at erstatningen ikke skal være for familien, er urimelig. Min kone har også fått livet snudd på hodet av sykdommen min, sier han.

Terje Eriksens vonde sykehistorie startet i 2006. Da konstaterte fastlegen at han led av sviktende hormonproduksjon. I samråd med spesialist på Haukeland begynte legen å behandle Eriksen med hormonsprøyter fire ganger i året.

I Felleskatalogen står det at slik hormonbehandling kan fremskynde utviklingen av prostatakreft. Pasientene bør derfor sjekkes for dette årlig.

Fastlegen sjekket Eriksens prostata de første årene, men i 2008 sluttet legen å ta blodprøve og undersøke prostata. To og et halvt år gikk uten prostata-kontroller.

Spredning til skjelettet

Neste gang prostata ble under­søkt, i november 2011, var det for seint. Legene konstaterte at Eriksen ikke bare hadde fått prostatakreft. Kreften hadde spredd seg til skjelettet og var blitt uhelbredelig.

Hadde prostatakreften vært oppdaget i 2008, ville Eriksen hatt 70 prosent sjanse til å bli helt frisk, skrev kreftlege Christian Ekanger i en spesialist-­uttalelse.

Saken ble klaget inn til Statens helsetilsyn, som i 2012 ga fastlegen en advarsel.

I vår inngikk Eriksen en avtale med Norsk Pasientskadeerstatning om å få utbetalt 472.000 kroner i menerstatning pluss til sammen ca. 200.000 for tapt arbeidsevne og støtte til ombygging av badet. Menerstatningen er for redusert livskvalitet frem til januar 2016. Lever han etter den dato, får han 91.500 kroner i året.