Knuste vinduer, tagging, manglende ruteinformasjon og fulle bosspann. Passasjerene som står og venter ved Bergens rundt 900 busstopp har grunn til å sende sinte tanker til de ansvarlige. Men hvem de skal kjefte på, avhenger helt av hvilken vei de står langs.

Tre ulike etater har nemlig ansvar for å sette opp og vedlikeholde byens busskur:

  • Kommunen på kommunale veier.
  • Fylkeskommunen langs fylkesveier.
  • Statens vegvesen på riksveier.I sentrum er busskurene på Bryggen og Torget statlige, mens de i Olav Kyrres gate er kommunale. Når det gjelder ruteinformasjon, er det busselskapene som er ansvarlig for den.

Kanskje ikke rart at byens busskur fremstår som et lappeteppe av ulike utforminger og med sterkt begrenset vedlikehold. Halvannet år etter at bystyret sa nei til reklamefinansierte busskur, er det lite som tyder på byens passasjerer vil få bedre forhold.

Ingen penger fra byrådet

— Bystyret har ikke satt av penger til nye busskur. Det er bystyrets oppgave å finne alternativ finansiering etter at de sa nei til reklame, sier miljøbyråd Lisbeth Iversen.

Hun avviser at byrådet er villig til bruke 15 millioner kroner på nye busskur, slik det er meldt i andre medier.

— Det kommer en sak om dette i juni. Da skal vi peke på mulighetene. Men vi har ikke satt av penger, sier hun.

Byrådsleder Monica Mæland er enda klarere:

— Vi ga klar beskjed til bystyret før Clear Channel-avstemningen at vi ikke hadde penger til alternativ finansiering. Det er fortsatt tilfellet, sier hun.

At kommunen gikk med 629 millioner i overskudd i fjor, endrer ikke den saken.

— Nei, vi har store utfordringer innen skole, eldreomsorg og barnehager. Det er vår hovedprioritet.

Komplisert situasjon

Uansett har kommunen kun ansvar for rundt 100 av busskurene. Resten er det fylkeskommunen og Statens vegvesen som deler på.

— Det går over fylkesveibudsjettet, som vi finansierer. Men det er Statens vegvesen som drifter det for oss, forklarer samferdselssjef Magnus Vestrheim i Hordaland fylkeskommune.

Han ser heller ingen umiddelbar løsning på skurproblematikken.

— Det er ingen tvil om at vi har en stor utfordring. Mange av skurene holder ikke mål, men etter at Clear Channel-avtalen gikk i vasken har vi ikke funnet noen måte å finansiere dette på, sier han.

Vestrheim mener situasjonen ble ytterligere komplisert av at Bergen kommune de siste fire årene har hatt ansvaret for kollektivtrafikken. Den prøveordningen tar slutt ved nyttår, men fortsatt er det eieren av veien som skal bekoste busskur.

Skjermer og automater

Seksjonssjef Arild Hegrenes i Statens vegvesen forteller at det trengs nøye planlegging før arbeidet med å ruste opp skurene kan begynne.

— Når vi først skal ta jobben, vil vi ta en overhaling av hele holdeplassen. Den må for eksempel bli tilgjengelig for rullestoler. Dessuten hadde det vært ønskelig å få opp skjermer som viser såkalt sanntidsinformasjon, hvor lenge det er til bussen kommer. Da trengs det strømkabler til skurene, sier han.

I tillegg ønsker busselskapene å sette opp billettautomater på de mest trafikkerte stoppene, for å redusere tiden det tar å laste på passasjerer.

Hegrenes tviler på noe blir gjort med skurene før tidligst neste år. Han anslår kostnadene til rundt 150.000 kroner pr. skur bare for å skifte skuret. Med 900 skur i Bergen kan det gi en kostnad på opptil 135 millioner kroner. Det er en regning ingen vil ta.

Byråd Lisbeth Iversen ønsker å få til et samarbeid med fylkeskommunen, slik at de to kan lyse ut felles anbud om drift og vedlikehold av skurene. Men i Oslo ble et tilsvarende anbud stanset av regelverket for offentlig anskaffelse, sier trafikksjef Guro Ranes i Statens vegvesen.

Hun medgir at ansvarsforholdene er egnet til å skape forvirring.

— Verken bussene eller passasjerene bryr seg jo om hvem som eier veien.

Nilsen, Arne
Bergens Tidende