Det er ved Høyteknologisenteret de møtes, grand danois-eierne. Annenhver søndag går de sammen og lufter de store dyrene sine og gir dem trening i å ferdes i trafikken. Flere av dem lever et rolig liv på landet og trenger den sosiale treningen det er å spasere fra Nygård og ned i sentrum.

— Noen ganger er vi femten - tjue stykker som går tur sammen. Vi er ingen klubb. Det er bare å komme med hunden og bli med, sier Marianne Raknes.

Hun har kjørt fra Osterøy med Caspar som er vel to år gammel og ser ut som han gleder seg til en tur med gjengen.

Lydige og lettlærte

Det gjør tydeligvis de andre hundene også. Det er hopp og sprett og ivrig snusing. Høye hopp og sprett. Hvordan blir det når de lander tro? Best å rygge og gi plass. Det er ikke alle hunder som veier nitti kilo. Etter hvert som bilene får parkert er både Caspar, Reiki, Aimy, Juno og Caro klare for søndagens eventyr.

— De er like snille som de er store, og utrolig elegante og forsiktige inne. Og så er de lydige og lettlærte, skryter Rita Tvedt mens hun holder kontroll på Aimy, eneste høne i kurven.

Steinar Bratland tror folk faller nettopp for størrelsen. De synes det er stilig med en så stor hund, og da får det ikke hjelpe at det koster tusen kroner i måneden å fôre den og at du kanskje må kjøpe en bil til, som han har gjort. Og det holder ikke med tørrfôr til en av verdens aller største hunder. Marianne kjøper vom fra slaktehus som hun gir hunden sin hver dag for at den skal få nok næring. En skal nesten ikke borti gangetabellen for å finne ut hva det koster å ha fem og syv slike. Så mange har nemlig to av dem som pleier å være med på turene i byen.

Trener sammen med ponni

— Det er dette som er hund, slår danois-eierne fast.

Danskegjengen møter en boarder collie. Han brysker seg opp og bjeffer forvirret i møte med overmakten.

— Ja, her har vi en som ikke kjenner sin begrensning, kommenterer eieren lakonisk.

Marianne forteller at grand danoisen ikke liker når andre hunder bjeffer på dem. Og det er ikke alltid at det går bra når en grand danois får øye på en katt heller.

Mai Louvise Sandvik ble liggende langflat i Inndalsveien en gang. Katten kom så brått på både henne og hunden at hun ikke rakk å stramme grepet. Men vanligvis har hun et godt tak på sin tre år gamle Reiki, forsikrer hun. Nå er hun seksti år, men kommer til å ha grand danois så lenge hun greier det.

Reiki er størst av alle hundene og har fått utmerkelsen norsk utstillingschampion. Siden Mai Louvise har en liten leilighet må den rygge for å komme ut av gangen hennes.

Adelige kretser

— Jeg måtte forsterke sengen etter at Reiki hoppet oppi så hele sengen knakk. Men sofaen min holder. Den har lov å sove der, men er litt skeptisk etter hendelsen, forteller Mai Louvise.

Hun trener nittikiloshunden sammen med en liten shetlandsponni hun har. Da løper Reiki 800-meteren. Og i mai gikk hund og ponni først i Regnbueparaden, bak politiet, og det var ikke fritt for at de ble lagt merke til, forteller hun.

— De er en blanding av mynde og mastiff. Det kan du se på den fine buen under buken, forklarer Mai Louvise.

Og den har mange navn. Eierne lister opp deutsche dogge, great dane, grand danois. Det er uenighet om hvor rasen stammer fra, men opprinnelig ble de trenet for storviltjakt i mer adelige miljø, forteller de.

Det var det vi skjønte, det er noe ekstra med dem. Noe med måten de holder hodet, sånn litt kongelig.