— Dette er et positivt trekk i de nye tallene som må fremheves. Hvilken påvirkning som enn ligger bak «Kvikk»-barnas misdannelser, ser det ut til at effekten var kortvarig og at skader på arvestoffene med tiden er reparert, sier Moen.

Når misdannelsene skyldes tjenesten på «Kvikk», må arvematerialet i fedrenes kjønnsceller være skadet. Forskerne har gått ut fra at det mest sannsynlig må ha skjedd i en fase 40-60 dager før befruktning, da mannens kjønnsceller modnes.

— Nå ser det ut til skaden heller er oppstått i testiklenes stamceller som bestemmer kjønnscellenes arveanlegg. Det at kroppen synes å ha reparert virkningen stemmer med det forskningen vet om stamcelleskader. Vi prøver nå å finne eksperter internasjonalt som kan fortelle oss mer om dette, sier Bente Moen.

Forskerne ved Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen ønsker å gå videre med årsaksspørsmålet på andre måter.

— En tilnærming kan være å se på de dokumenterte årsakene til medfødte misdannelser og se om noen av disse faktorene var til stede på «Kvikk». Vi trenger også mer kunnskap om radiofrekvent strålings virkninger og da spesielt de såkalte ikke-termiske effektene ved lave strålingsnivåer, sier Moen.

— Dere skriver at «Kvikk»-saken er kommet to skritt videre med de nye tallene. Kommer dere noen gang i mål ?

— Det skal mye til for at vi greier å løse saken. Mysteriet ser jo bare ut til å øke. Men det går fremover og vi kryper langsomt videre, sier Bente Moen og ler.