De skulle fornye Norge, men det første blå statsbudsjettet har kun blitt møtt med en storm av reaksjoner. Finansminister Siv Jensens budskap som å satse på «vekstfremmende skatteletter», vri fra «forbruk til investering» og satse på «arbeidslinjen» har ikke gått hjem hos velgerne.

Nå viser en fersk måling som Respons Analyse har gjort for BT at bare 14 prosent av befolkningen mener statsbudsjettet «fører Norge i riktig retning». 43 prosent sier det går i «feil retning». Resten er «usikker» eller mener det «ikke vil føre til noen særlig endring».

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener resultatene er nedslående for de blå.

— Regjeringen har siden nyttår hatt et svar på alle spørsmål om politikk. Vent til budsjettet kommer og dere vil se hva vi står for og hvor vi vil ta Norge. Nå er budsjettet her, og nå kommer det tall som viser at 14 prosent mener budsjettet tar Norge i riktig retning. Det er ganske klar tale om at de valgene regjeringen har gjort, ikke stemmer med de ønsker og forventninger folk har, sier Støre.

Sentrum mot de blå

Målingen viser er lite entusiasme å spore hos regjeringens to støttepartier. Bare tre og fjorten prosent av venstre og KrFs velgere mener statsbudsjett «fører Norge i riktig retning».

— Dette er et entydig signal som bekrefter det vi så av meningsmålingen i går, der Venstre gikk klart frem, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik og legger til:

— Regjeringspartiene møter motbør, også i egne rekker. Vi som forhandler på vegne av Venstre har nå et enda tryggere mandat i ryggen. Når det viser seg at bare tre prosent av våre folk mener budsjettet fører Norge i riktig retning, mens 48 prosent mener det fører landet i feil retning.

Valgforsker Anders Todal Jenssen støtter Breiviks analyse.

— Dette er et veldig tydelig signal til lederne i Venstre og KrF om at her kan en ikke være velvillig i forhandlingene. Velgerne deres forventer at her skal det skje noe.

Skylder på media

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter skylder på media.

— Nå har media lett med lys og lykte for å finne negative ting ved budsjettet, og resultatet viser seg i denne målingen. Det har vært sterk fokus på det som oppfattes som negativt, og ikke det positive.

Samtidig vedgår han at Frp har vært dårlige selgere.

— Vi har ikke vært gode nok på å få frem, også til våre egne, at det er et svært godt og fremtidsrettet budsjett, ikke minst for å sikre sysselsetting og arbeidsplasser på Vestlandet.

46 prosent av Frps velgere er positiv til budsjettet, mens tilsvarende tall for Høyre er 39 prosent.

Ikke på lag med folket

Valgforsker Anders Todal Jenssen avviser at regjeringens hovedproblem er at de ikke har lykkes som selgere.

— Jeg tror det grunnleggende problemet er at det ikke er flertall i befolkningen for den økonomiske politikken de står for. Det er ikke et flertall for større forskjeller. Det er ikke flertall som ønsker å vri fra statlig velferdsproduksjon til privat velferdsproduksjon. Det finnes ikke et flertall å lene seg på for en del av de standpunktene denne regjeringen har. Selv en veldig god selger ville fått problemer, sier Todal Jenssen.

Han mener flere sider ved dette budsjettet utfordrer majoriteten av befolkningen.

— Det som har vært hovedargumentet er at statsbudsjettet skal virke vekstfremmende, at skattelette skal føre til at det skapes flere arbeidsplasser. På det punktet må det være rimelig å si at de har hatt problemer med å få gehør, sier Jenssen.

Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten ønsker ikke å uttale seg om saken.

— Du må ringe vår parlamentariske leder Trond Helleland, sier han.

Helleland har ikke besvart BTs henvendelse.