«Det åpnet seg returmulighet til to land det tidligere har vært vanskelig å returnere barnefamilier til.«

Slik forklarte justisminister Anders Anundsen i desember overfor Stortinget hvorfor antallet tvangsreturer av barn som hadde bodd lenge i Norge, gikk rett til værs etter at han tok over.

Det ene landet han siktet til, var Afghanistan.

Men hva slags returmulighet var det egentlig som åpnet seg til Afghanistan, som ikke hadde vært der før?

Ville ikke provoserer afghanerne

Bergens Tidende har gått igjennom både avtaleverket mellom Afghanistan og Norge og all tilgjengelig korrespondanse på norsk side. Dokumentene gir ingen indikasjoner på at Norge på noe tidspunkt de siste årene har vært forhindret fra å sende barnefamilier tilbake til Afghanistan.

PROTESTERTE: Ahmad Jawad Mojadidy, ambassaderåd ved den afghanske ambassaden i Oslo, har vært i kontakt med både UD og UDI. Der har han uttrykt sin misnøye mot den store uttransporteringen av afghanske barnefamilier som fant sted i høst.
Håvard Bjelland

Når det inntil i fjor nesten ikke ble tvangssendt familier til det krigsherjede landet, har det hatt en helt annen forklaring: Norske myndigheter har holdt igjen.Motivet har vært taktisk. Både det norske diplomatiet og regjeringen har fryktet at afghanerne vil si opp hele returavtalen de har med Norge dersom barnefamilier blir returnert med tvang i stor stil.

«Av hensyn til en forlengelse av avtalen, og et godt samarbeid med afghanske myndigheter om enkeltreturer ber vi om at PU fortsatt utviser forsiktighet mht. hvor mange og hvem som returneres», skrev Justisdepartementet til Politidirektoratet (POD) og Politiets utlendingsenhet (PU) i desember 2010.

Å returnere enslige, afghanske menn gikk greit, men all erfaring tilsa at barnefamiliereturer ville bli møtt med protester.

Tøffere linje overfor afghanerne

Den samme forsiktighetslinjen gjorde at den rødgrønne regjeringen innførte en pause i alle returer av barnefamilier til Afghanistan sommeren 2013. Pausen ble formelt sett avsluttet i august 2013. Første afghanske barnefamilie ble likevel ikke sendt ut før januar 2014.

Bildet endret seg drastisk på sensommeren i fjor. Da hadde justisminister Anders Anundsen (Frp) fått klar beskjed fra politiet om at de neppe ville greie å sende ut 1900 asylsøkere før året var omme. Regjeringens klare løfte til velgerne lå an til å bli brutt.

Meldingen fikk alarmen til å gå i toppen av Justisdepartementet. PU fikk klar beskjed om at måltallene skulle oppfylles.

Blant tiltakene som ble satt i verk var å nedprioritere vanskelige saker, inkludert kompliserte returer av kriminelle asylsøkere.

Men et annet grep var viktigere: En ny og hardere linje ble innført overfor afghanske familier.

Presset fra statsråden

Afghanistan var identifisert som et land med stort returpotensial. Et stort antall afghanske barnefamilier satt rundt om på norske asylmottak. For regjeringen var det problematisk at flesteparten av dem var lengeværende, en gruppe som KrF og Venstre ønsket å skjerme.

På sensommeren 2014 ble all norsk forsiktighet overfor familiene lagt til side. Politiets statistikk viser at returtallene gikk rett til værs, nærmest over natten. Fra januar til juli ble totalt 16 asylbarn returnert. I august alene var tallet 20. Også i september, oktober og november ble rekordmange sendt tilbake.

Så hva skjedde?

PROBLEMER I RETUR: Anders Anundsen fikk afghanerne på nakken da tallet på utsendte afghanske barnefamilier gikk i taket i fjor høst. Den siste tiden har tallene gått kraftig ned igjen. foto: Scanpix
Christensen, Marte

Dokumenter BT har gjennomgått viser at det på sensommeren i fjor ble satt inn et voldsomt press for å nå måltallet på 1900 asylreturer. I politiets tiltaksplan fra august blir Nigeria og Afghanistan pekt ut som landene med størst potensial. Det er også helt tydelig at statsråden personlig engasjerte seg i prosessen.«Vi tar tilbakemeldingen vi fikk fra justis— og beredskapsministeren med største alvor,» opplyste PU i sin tiltaksplan fra 23. august. Da hadde PU-ledelsen fire dager i forveien vært i møte med statsråden.

- God dialog

BT sendte onsdag åtte spørsmål til justisminister Anders Anundsen. Først etter halvannet døgn fikk vi svar. I en e-post fra statssekretær Jøran Kallmyr sier han ingenting om hvorfor det afghanske protestbrevet aldri ble oversendt til kontrollkomiteen og hvilke tilbakemelding de har gitt til afghanske myndigheter. Han svarer heller ikke på påstandene fra de afghanske myndigheter om at det ikke fra deres side er gitt noen åpning for å øke tallet på returer.

Kallmyr sier at de afghanske myndigheter har plikt til å ta imot sine egne borgere, at samarbeidet med de afghanske myndigheter fungerer godt, samt at Norge ikke var det eneste landet som mottok kritikk.

— Vi har mottatt informasjon fra ambassaden i Kabul om at henvendelser med kritikk av returpraksis også ble sendt Nederland, Storbritannia og Sverige i samme periode. I påfølgende dialog med afghanske myndigheter ble det klarlagt at det ikke var behov for å følge opp henvendelsen videre på nåværende tidspunkt, skriver Kallmyr.