Midt i lørdagsrushet satt Lisa Klaussen i en buss full av folk på vei til Bergen sentrum, da bussen stoppet på busstoppet på Kalfaret.

Plutselig gikk også bussjåføren av på stoppet, noe som fikk sykepleier Klaussen til å reagere.

— Da så jeg en mann sitte på benken med hodet helt mellom bena. Jeg gikk av bussen, gikk bort og sa at jeg er sykepleier og begynte å undersøke mannen. Han pustet, men vi fikk ikke kontakt med ham, forteller hun.

Handlet alene

Mens bussjåføren ringer etter ambulanse, snur Lisa seg mot den fulle bussen for å se om noen melder seg for å hjelpe til.

— Det var jo en fullvoksen mann som lå der, og jeg er en liten jente på 1.58. Er det ingen som kan tilby meg hjelp, tenkte jeg. Men det var det altså ingen som gjorde, sier hun.

Alene får hun lagt mannen i stabilt sideleie på bussbenken. Hun ser en siste gang inn i bussen før den kjører videre, mens hun sitter igjen og passer på at mannen har puls.

Sjåføren var på jobb, og hun forstår at han måtte kjøre videre. Men Klaussen synes det er fortvilende at ingen andre meldte seg, slik at de kunne vært to som passet på den bevisstløse mannen frem til ambulansen kom.

— Man vet jo aldri hva som kunne skjedd. Han kunne sluttet å puste, og da måtte jeg ha startet gjenoppliving helt alene, sier hun.

— Selv om man ikke vet hva man skal gjøre, kan man jo alltids melde seg. Så kunne jeg delegert oppgaver.

Til slutt var det en forbipasserende gutt som tilbød sin hjelp.

— Jeg sa at han kunne sitte her med meg. Rett etterpå kom ambulansen og tok over, sier Klaussen.

- Vi må bry oss

Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors, karakteriserer innsatsen hennes som «helt strålende».

— At hun tar et slikt initiativ og gjør hva hun kan, det er å ta ansvar og vise vei. Hun er et forbilde, og i handlingene hennes ligger det en oppfordring om at vi alle må bry oss, sier Mollekleiv.

Røde Kors sitter ikke på tall som sier noe om hvor flinke eller mindre flinke nordmenn er til å hjelpe forbipasserende på en slik måte som Klaussen valgte å gjøre.

Punkt én er først og fremst å bry seg, men det aller beste er at folk jevnlig tar førstehjelpskurs, mener Mollekleiv.

— Å vite hva man skal gjøre i slike situasjoner, med å sikre frie luftveier, stoppe blødninger, eller hva enn det måtte være, det vil alltid være klokt. Det er ingen minstegaranti i hvilken som helst by at ambulansen kommer med en gang man ringer. Sjelden tar det under 10 minutter, og da kan det være for sent, sier Mollekleiv.

Vet du noe om saken? Send MMS/SMS til 2211, eller skriv e-post