«Kor e' alle helter hen?» spør han med Jan Eggum. Dagens kinohelter er brutale massemordere, synes han. Hans cowboyhelter var snille, spilte banjo og frelste kvinner fra ubarberte menn med svarte hatter. Nå vil Per blåse støv av gammel celluloid og samle gamle Fanahallen-freaker til mimrekvelder med westernmusikk, squaredans, præriemat — og filmene han aldri har klart å glemme.

En Hopalong spesial skal bestilles fra Danmark, til premieren.

Og Ivar Mjåtvedt, «Ivaren», legenden fra Fanahallen, skal «ta billetter» og være kinomaskinist.

— Fanahallen har aldri helt sluppet taket i meg, tilstår Per.

Ikke rart det har hopet seg opp med assorterte western-rekvisitter i hjemmet hans i Åsane, fra «vaskesedler» og stillbilder til tegneserier og oppslagsbøker.

Hele endeveggen i stuen er dekket av et stort filmlerret..

O. K. Corral, sier vi.

Sjekket hver lørdag

Per Grantvedt vokste opp på Slettebakken på 1950-tallet og husker fremdeles hvordan han hver lørdag morgen syklet ned til kinoen på Wergeland, for å sjekke hvilken film som kom på «femmen». Ble det Zorro, Robin Hood, Tarzan - eller Hopalong denne helgen?

Kanskje King of the Cowboys - Roy Rogers med sin hvite Trigger? Jerry Lewis eller Telegrafstolpen og Tilhengeren?

Eller «Blekansiktets sønn».

«The War Wagon Rolls and the Screen Explodes», står det på en filmplakat Per ruller ut på stuegulvet.

Han minnes helter i hvite hatter, skurker i svarte.

Surret i salen rett før filmen begynte. Buingen og plystringen når filmen «røk» akkurat når Tarzan var i livsfare.

Skjønner?

Stabler med kinofilmer

Knapt noen savner livet i Fanahallen mer enn Per Grantvedt. Sandviksgutt med oppvekst på Landås og voksenliv på Titlestad i Fana og Langarinden i Åsane.

Sine første filmer så han som guttunge hos Frelsesarmeen i Bakkegaten, og var knapt begynt på skolen da han laget sin første kinoforestilling for kompisene i Sandviksveien.

Med kamera av doruller og en utklippet tegneserie som film.

Men det gikk visst ikke helt etter dreieboken, minnes han i dag. Rasende foreldre krevde pengene igjen på vegne av sine unge cineaster.

Bedre gikk det da han for en neve år siden arrangerte bygdekino med kaffe, korsang og «Med døden i sikte» i ungdomshuset på Stend.

Ennå er han litt cowboy, i dongeri og brun vest.

Med boots i entreen og lasso på knaggen. Og dongevis med filmruller på utrommet.

«Kor e' Hopalong»

— Jeg må dele denne filmskatten med andre. Og det har slått meg at auditoriet i Bryggens Museum er litt Fanahallen light. Her kunne det la seg gjøre å gjenskape noe av stemningen fra den gang, sier Per og løfter frem stabler runde blikkesker, flere meterhøyder med gamle kinofilmer, klassikere spilt i kinosaler på 1950- og 1960-tallet, nå klare for noen ekstraomganger.

Filmkveldene har han tenkt å krydre med dans, sang, musikk og servering, alt i westernstil.

— Kor e' Hopalong-filmen? Jo, pinadø, her ligger den, sier han og plukker en filmrull opp fra gulvet. «Den ensomme ulv».

Som guttunge syklet han fra Slettebakken til sentrum på farens sykkel og kunne stå i timevis utenfor Wernøe og Gulbrandsen på Torgallmenningen og bare stirre på den flotte filmfremviseren som sto på utstilling i vinduet der.

I dag eier han selv en skikkelig fremviser, attpåtil med CinemaScope-kvalitet.

— Kjøpte den billig hos Statoil, den har vært brukt i Nordsjøen, men var blitt avleggs, forteller den stolte hjemmemaskinisten.

Marilyn og Robert på topp

Hans «all time»-favorittfilm er «River of No Return», fra 1954, en dramatisk elveaffære med grinebiteren Robert Mitchum og marsipandukken Marilyn Monroe i hovedrollene.

Den så han i Fanahallen, selvfølgelig.

Men den er visst ikke så dum, den noe nyere «Ghostbusters» heller.

— Den er så sløkket at du må le, flirer Per, mens han leter etter flere godbiter blant filmrullene.

Her er både Paul Newman i «Hombre», Lee Marvin i «The Dirty Dozen» og Gregory Peck i «Mackenna's Gold».

— Ååå, den e' god. Filmer som dette må bare ses på stort lerret, i en mørk kinosal og sammen med andre, presiserer Per.

Innimellom tar han seg en tur i Hjortlandsdalen og tester lassoferdighetene på en stubbe ý med sin fletta nye kjøpelasso.

Mens han venter på Colten han har bestilt fra Texas, en ekte Roy Rogers-modell.

Ingen «The End» for denne cowboyen, nei.