1. mars 1698 døde 30 år gamle Ingeborg Blix i barselseng i Bergen. Noen dager senere døde også det nyfødte barnet hennes, oppkalt etter moren.

ØIVIND ASK

Det kunne være livsfarlig å bli gravid på 1600-1700-tallet, og særlig var fødselen risikabel for både mor og barn.

Det gir oss en merkelig følelse når vi leter etter spor som har ligget urørt i over 300 år. Et menneske som er glemt for århundrer siden, står plutselig fremfor oss.

Hvorfor vi skriver om Ingeborg? Vi ble nysgjerrig på hvor mye vi kunne finne ut om en for oss helt ukjent person på 1600-tallet, og som vi vet har etterkommere i Bergen i dag.

— Vi kjenner ikke eksakt årstall for når Ingeborg ble født, men flere ting tyder på halvåret høsten 1668 til våren 1669, sier statsarkivar Yngve Nedrebø. Dessverre er kirkeboken for Manger tapt, så datoen vil vi aldri finne.

Ingeborgs far, Hans Hanssen Blix, tok stillingen som sokneprest i Manger 26. januar 1667. Ingeborg var nummer to av tre barn og oppkalt etter farmor, som var prestefrue i Bodø.

Farfar Hans Lauritzen Blix døde 10 år før Ingeborg ble født, og hun fikk heller aldri treffe mormor Sara Larsdatter Krabbe og morfar Stefan Hansen Sophius. Morfar var sokneprest i Gildeskål rett sør for Bodø.

Epidemi på Manger

I 1677 døde begge foreldrene til Ingeborg, og de ble gravlagt samme dag. Det tyder på en epidemi i området. Ingeborg og søsteren Dorothea på seks år ble sendt til mosteren, som var prestefrue på Vega på Helgeland, mens broren Hans, som hadde vært elev ved katedralskolen i Bergen, reiste til København for å studere.

De to jentene fikk nok en god opplæring hos tanten sin. Dorothea ble gift med sokneprest Ludvig Munthe i Vik i 1704, mens Ingeborg havnet i Bergen. Men når kom hun?

— Siden hun bosatte seg i Korskirkesognet, og vi der har godt med kilder, skal vi klare å finne det, sier Yngve Nedrebø.

Da folk møtte til nattverd, noterte klokkeren dette i «kommunikantboken». Her finner vi henne første gangen 20. november 1693. «Lærer» for prestebarna

— Ingeborg er oppført sammen med magister Ole Storm og hustru Anna Samuelsdatter Schrøder. Det betyr at hun er en del av Storms husholdning, og sannsynligvis guvernante for de tre guttene Mikkel, Samuel og Ole Røhmer på fem, tre og to år. Ole Storm var prest i Korskirken, og bodde bare et steinkast unna. Sommeren 1693 hadde Stormfamilien en annen dame med, så hun må være kommet til Bergen høsten 1694. 21. mai 1694 gifter hun seg med Jens Wreede i Korskirken.

Jens var kort tid før blitt enkemann, og ca. 21-22 år eldre enn Ingeborg. Han hadde tre barn, to gutter og en jente som var i alderen 16-22 år. Jens kom til Bergen fra Stendrup i Danmark ca. 1677/78, og tok borgerskap her som brygger 2. mai 1678. Ingeborg og Jens fikk en gutt de kalte Hans, før hun ble gravid igjen og døde i barselseng.

Marte Bager

12. mai 1698 ble familiens eiendeler registrert som grunnlag for arveoppgjøret. Skiftet gir oss mange interessante opplysninger representative for byens 10-15 prosent rikeste.

Her er opplistet en mengde ting som møbler, sengeklær, kjøkkenredskaper, bøker, malerier, klær, gull og sølv, kjøpmannsgods, egen og andres gjeld.

Mesteparten av dette er nok ting som Jens hadde med fra første ekteskap, men her er også opplistet noen av Ingeborgs klær.

Vi kan se en familie med interesser utover det daglige, i bokhyllen står en reisebeskrivelse og lovbøker. Vi finner brettspill og religiøs litteratur. På kjøkkenet er redskapene listet opp, som baksteheller, «waffel jern», gryter og «døerslag». Vi finner kopper, glass, strykejern, kister og alt som en husmor trenger.

Det er litt artig å se på listen over folk som skyldte penger til Jens Wrede. For de fleste er det bare småbeløp på en daler eller to, som Marte Bager, Anders Kjører, Johanne i Knøsesmuget, Lars Drager og Nils Povelsen Snedker. Alle disse kjente han nok godt.

Wrede ga oss sporet

Ingeborg ble gravlagt utenfor Domkirken. Gutten hennes Hans, som var bare tre år, vokste opp med faren og halvsøsknene, der 20 år gamle Marie trolig fikk oppdragerrollen. Det var hun som overtok farens bryggeri da han døde 21. august 1717, «om aftenen».

Hans førte slekten etter Ingeborg videre. 3. juni 1732 giftet han seg med Giertrud Olsdatter, og de fikk barna Jens, Johannes, Birthe Kathrine, Bente og Ole.

Grunnen til at Yngve Nedrebø i det hele tatt klarte å arbeide seg så langt bakover, var at navnet Wreede dukket opp. Ingeborgs barnebarn Birthe Kathrine er noen steder oppført som Hansdatter, men Wrede-navnet forekommer også.

<b>HER STO DE FOR 310 ÅR SIDEN:</b> 21. mai 1694 gikk prestedatteren Ingeborg fra Manger til alters i Korskirken. Brudgommen var enkemannen Jens Wrede, brygger og eiendomshandler. Jens kom til Bergen fra Danmark i 1677.<br/> Foto: ØYVIND ASK