Prisen ble offentliggjort og overrakt i dag til Liv Karin Thomassen, som i 2008 startet opp Bærekraftige liv på Landås med Agnes Vevle Tvinnereim og Lars Ove Kvalbein.

— Vi er veldig glade. Dette er masse penger som kommer godt med, sier en glad Thomassen til BT.

Hun forklarer at midlene vil gå til prosjektledelse og drift.

— Vi faller ofte mellom alle stoler når vi søker midler, fordi vi jobber med klimautfordringene på så mange felt og nye måter. Det ender ofte opp med at vi får klapp på skulderen og blir sendt videre i systemet. Konkrete prosjektmidler er det mulig å få, men å få frie midler som vi kan bruke til å utvikle nye prosjekter og sikre fremdrift av de vi allerede er i gang med, er ikke like lett. Så dette er gylne midler, sier hun.

- Kraften i et nabolag

Det var stiftelsen UNI, en allmennyttig stiftelse som fokuserer på skade- og miljøvern, som delte ut de 300.000 kronene.

— Bærekraftige livs arrangementer og prosjekter kjennetegnes ved at de skaper økt livskvalitet og redusert økologisk fotavtrykk. Et unikt nettverk av engasjerte beboere er bygget opp gjennom konkrete prosjekter, temagrupper og ulike arrangementer der man finner lokale svar på globale utfordringer, skriver Hanne Winther, nestleder i Stiftelsen UNI, i en pressemelding.

Norge har lang og god tradisjon for å være organisert i frivillige lag og foreninger.

— Bærekraftige liv jobber i dette sivilsamfunnsfeltet, men kraften og energien som ser ut til å ligge i å invitere i et nabolag gir nye muligheter. Med BL-modellen møter man like gjerne folk som primært vil bli mer kjent med naboen, som de menneskene som er opptatt av klima og forbruk, fortsetter Winter.

Ønsker mat- og kultursenter

Stiftelsen UNI mener Bærekraftige liv har laget en unik modell for lokalmiljøer og kaller bevegelsen et «referanseprosjekt». Dette ser man vekker interesse hos politikere, presse, forskere og næringsliv, mener stiftelsen UNI.

En rekke andre lokalsamfunn har latt seg inspirere til å starte opp etter samme modell. Ifølge Bærekraftige liv er totalt 14 små og store lokale grupper i Bergen og Hordaland nå med i bevegelsen.

— Vi har hatt for lite mulighet til å følge opp alle disse nye lokale initiativene som popper opp, og det er noe vi ønsker å prioritere fremover, sier Thomassen.

Mindre arrangementer går i null, men de jobber nå med større prosjekter er nå i gang som krever mer tid og penger, forklarer hun.

— Vi er blant annet i forhandlinger med kommunen der vi foreslår at Lysgården, en fredet lystgård på Landås, skal brukes til et bærekraftig mat- og kultursenter. Det ville blitt en perle for hele regionen hvor vi kunne koblet landbruk, sivilsamfunn og fagmiljøer, sier Thomassen.