— Det er ganske utrolig at huseiere ikke lærer. Jeg kan ikke forstå at de tør å sette menneskeliv på spill. Må folk dø før de tar brannsikkerhet på alvor? spør den 22 år gamle kvinnen.

Vegg av røyk

Bergens Tidende treffer henne i femte etasje i Håkonsgaten 28a. Natt til 17. mai i fjor delte hun og en venninne leiligheten i toppetasjen. Nå er bygården bygd om til hotell. Med sprinkleranlegg, brannslanger og rømningsveier.

— Festen var over. Venninnen min hadde lagt seg til å sove. Den kvelden hadde vi en gjest på besøk. Hun og jeg satt i stuen og tok en øl. Heldigvis hadde de to venninne ikke lagt seg til å sove da det begynte å bråke i bygningen. Da de åpnet døren var gangen full av røyk. Det var helt umulig å komme seg til hovedtrappen eller rømningsveien.

— Vi måtte klatre ut på taket. Det var glatt og bratt. Det var en snøbremser som reddet oss. Vi tre stod der. Oppe på mønet satt to menn som hadde kommet opp for å hjelpe oss. I vinduet nedenfor stod to andre og ropte om hjelp, forteller Pettersen.

Mer forsiktig

Syv personer ble reddet ned av brannvesenet den natten. Taket var da i ferd med å svikte under dem. Brannfolkene som deltok i redningsarbeidet beskrev det som ren flaks at ikke menneskeliv gikk tapt.

I tiden etter brannen snakket Pettersen og venninnene mye om hvor nær døden de hadde vært den kvelden.

— Jeg er blitt mye mer forsiktig i ettertid. Sjekker alltid to ganger at fjernsynet er slått av. Passer på at stearinlysene er helt slukket.

Skjer aldri meg

Håkonsgaten 28a er et skorsteinshus, men var vesentlig bedre sikret mot brann enn i mange andre bygårder er i dag. Pettersen synes det er skremmende å lese hvor lett mange av byens huseiere tar på leieboernes sikkerhet.

— Det var min svoger som eide dette huset. Jeg husker hvor lettet han var da det ble klart at alle var kommet uskadet fra brannen. Huseiere bør tenke på konsekvensene av en eventuell storbrann. De bør forestille seg hvordan det blir å være dem hvis leieboerne deres brenner inne.

— Hva tror du er årsaken til at mange bygårder er så dårlig sikret?

— Folk tenker vel som jeg gjorde. Det skjer aldri meg. Men det gjør det, før man vet ordet av det, og da er det for sent å tenke på sikkerheten, sier Pettersen.

REDDET FRA TAKET: Natt til 17. mai i fjor klatret Linda Yvonne Pettersen ut dette vinduet. Her klamret hun seg fast på taket og ropte om hjelp.
Foto: Helge Skodvin