Regjeringen fremmet i går en proposisjon om samarbeidet for CO2-fangst. Den foreslår at det opprettes et statsforetak for å ivareta statens samlede engasjement for CO2-fangst. Det nye selskapet skal dermed også håndtere rensingen av kraftverket på Kårstø.

I proposisjonen står det at prosjektet «kan åpne for» interessante muligheter for norsk industri og forskning.

I stedet for å markedsføre Mongstad-prosjektet som verdens første og største, skriver regjeringen nå at «CO2-håndteringen på Mongstad vil være ett av flere internasjonale prosjekter knyttet til arbeidet med å etablere løsninger for CO2-håndtering». Det står også at Mongstad er ett av flere mulige samarbeidsprosjekter mellom europeiske selskaper og myndigheter.

Regjeringen lister opp 13 europeiske prosjekter ved siden av Mongstad. Disse er i ferd med å bli realisert — det første allerede i 2008.

— Dagens stortingsproposisjon om Mongstad bidrar til fortsatt usikkerhet om tidspunktet for og hvordan klimagassutslippene fra anlegget skal håndteres, sier Gunnar Kvassheim (V).

Einar Håndlykken i miljøorganisasjonen Zero sier at «regjeringens svulstige retorikk er tonet ned, og at de nå beskriver virkeligheten for CO2-fangst ute i verden».

Samtidig er han positiv til at regjeringen foreslår et statlig selskap som skal ivareta alle statens CO2-prosjekter.

— Vi synes dette er positivt og det bedrer muligheten for å få renset gasskraftverket på Kårstø. Toget er tilbake på skinnene, sier han.

Regjeringen understreker at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadene for de ulike elementene i statens satsing. Testanlegget for CO2-fangst, som skal bygges på Mongstad og stå ferdig i 2010, kan komme til å koste 1,2 milliarder kroner. Driftsutgiftene anslås til 100 millioner kroner i året.