— Det må stilles nasjonale språkkrav både skriftlig og muntlig til alt utenlandsk helsepersonell som skal jobbe i Norge, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild Bye.

Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som godkjenner alt helsepersonell som skal jobbe i Norge. Dagens regelverk er slik at myndighetene innenfor EU og EØS ikke har lov å benytte språk som en barriere for beskytte egen arbeidskraft mot konkurranse om arbeidskraft fra de andre medlemslandene. Dette gjelder også for helsesektoren.

Ikke lov å kreve

— Vi har i dag derfor ikke anledning til å kreve at helsepersonell skal beherske norsk når vi utsteder autorisasjonen. Det er arbeidsgiverens ansvar, sier Magnus Karlsrud Dahlen ved Statens Autorisasjonskontor.

— Dette EU-regelverket er nå under revisjon. I denne revisjonen er språkkrav et av de viktigste temaene som diskuteres. Vi er kjent med at autorisasjonsmyndighetene i EUs medlemsland er positive til at det åpnes for å kunne stille nasjonale språkkrav for arbeidstakere med utdanning fra et EU/EØS-land som skal jobbe i helsesektoren, sier han.

Ensomme

Forbundsleder By konstaterer at mange utenlandske kolleger sliter:

— Vi vet at mange er engstelige og usikre fordi de er redde for misforståelser. De er ensomme og føler de ikke får gjort sitt beste i forhold til å gi omsorg. Det er viktig at vi etnisk norske kjenner til hvilke utfordringer fremmedspråklige opplever på arbeidsplassen. Det er et lederansvar å være bevisst og handlekraftig i forhold til disse utfordringene, sier hun.

Arbeidsgiver må sørge for at de ansatte behersker norsk slik at de som jobber sammen forstår hverandre og at kommunikasjonen er god også mellom pleiere og pasienter:

— Det skal ikke være slik at brukere i hjemmetjenesten og i sykehjem skal måte finne seg i at det kan oppstå store misforståelser og feil på grunn av språkproblemer. Det må derfor st